– Hvis vi skrur tiden tilbake et år virket du mye mindre engasjert og klar for å ta på deg ordførerrollen enn nå. Stemmer dette?

– Ja, det gjør nok det. Faren min fikk Alzheimer og døde i fjor høst, og det preget meg.

– Mistet du motivasjonen?

– Jeg vil ikke si at jeg slet med motivasjonen, men hodet mitt lå et par andre plasser.

– Vurderte du noen gang å kaste inn håndkleet og avlyse comebacket?

– Nei. Det er riktig at jeg ikke hadde så mye gnist en periode, men jeg vurderte aldri å gi meg. Den beslutningen var veloverveid da jeg bestemte meg for å forsøke å bli ordfører igjen.

– Ja, for den beslutningen, altså comebacket ditt, det satt lengre inne?

– Ja.

– Hvordan da?

– Du legger på mange måter hodet ditt på blokka igjen. Jeg hadde 12 år som ordfører og kunne gitt meg etter det og levd på et brukbart ettermæle, men det er noe med samfunnsgenet mitt som gjorde at jeg måtte fortsette.

Er det riktig at hovedmotivasjonen din var at du ikke «orket» fire nye år med Arbeiderpartiet?

– Nei. Min hovedmotivasjon ligger i Hamars muligheter og utvikling som jeg mener er enorme. Den store konflikten med Arbeiderpartiet har gått på byutvikling, men nå ser jeg at Morten Aspeli er veldig stolt over det han tidligere var imot. Samtidig med at Hamar har utviklet seg, sliter vi med dårlig omdømme.

– På hvilken måte da?

– Vi har surret så mye. Stupetårnsaken. Briskebyutbyggingen. Rådmannssaken. At Knut Faldbakken ble nektet å komme på åpningen av kulturhuset. Sånne ting.

– Men du satt jo som ordfører både da stupetårnet og briskebysaken ble satt i gang?

– Jo da, men stupetårnsaken tok ikke av før man fra politisk hold begynte å endre på beliggenhet – noe jeg stemte mot. Og briskebyutbyggingen var jeg imot fordi jeg mente kommunen fikk all risiko og liten styring.

– Men du satt jo som ordfører under utbyggingen?

– Ja. Briskebysaken er en skikkelig drittsak. Når jeg kjører forbi stadion i dag ligger den fortsatt der som et monument og symbol på dårlig vurdering og kultur.

– Du fraskriver deg alt ansvar for hva som skjedde i den saken?

– Da må jeg sitere granskingsrapporten som sier at den politiske håndteringen var bra. Men uansett, som ordfører blir du oppfattet som ansvarlig for det som skjer. Det er en del av rollen, og det kan og skal man ikke fraskrive seg.

– Har du noen gang blitt forsøkt lokket til å bli kandidat for Arbeiderpartiet?

– Jeg har fått noen antydninger, men ikke noen offisielle henvendelser.

– Andre partier?

– Det er noen som har forsøkt å få meg med på stortingsvalg. Ved det ene tilfellet fikk jeg beskjed at de kunne garantere førsteplass på lista og stortingsplass, men jeg sa nei.

– Hvilket parti var dette?

– Det vil jeg ikke si.

– Rødt?

– Hehe. Jeg kunne nok garantert fått førsteplassen der, men de kunne nok ikke garantere for noen stortingsplass.

– Senterpartiet eller SV med andre ord?

– Ingen kommentar, sier han og ler.

– Mellom 1972 og 1982 var du med i den politiske bevegelsen AKP (m-l) som står for Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), som blant annet støttet Pol Pots Røde Khmer-regime i Kambodsja og Maos styring av Kina. Angrer du på denne perioden av livet ditt?

– Jeg er ikke typen som angrer på ting. Det du kan si er at jeg lærte mye av den tida. Både på godt og vondt.

– Tok du feil av verdensbildet ditt?

– Ja, er du gæren. Samtidig må du huske på at det var en helt annen tid som du må ha opplevd for å forstå hva som skjedde. Da jeg som 18-åring ble med i AKP (m-l) kunne man bli utvist fra ungdomsskolen hvis en hadde langt hår. Vietnamkrigen engasjerte noe voldsomt. Man hadde EF-kampen, og når det gjaldt Kambodsja, opplevde de en massebombing fra USA som man ikke har sett maken til. I en slik tid og som ung var det lett å se på verden med unyanserte øyne. Man valgte en side og «glemte» de fæle tinga som skjedde på den siden man valgte.

– Da du gikk ut av AKP (m-l) fortsatte du i det røde sporet og sto blant annet på Rød Valgallianses liste i Vang på slutten av 80-tallet. Er du fortsatt kommunist?

– Nei.

– Er du sosialist?

– Jeg vil ikke bruke den betegnelsen heller. Jeg er veldig opptatt av rettferdighet og å hjelpe de som er svake. Det er det gode jeg har tatt med meg fra tiden i AKP (m-l). Samtidig er jeg for individuell frihet så lenge den ikke rammer andre. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva du skal ha på brødskiva. Men jeg synes heller ikke noe om at tre matvarekjeder kan bestemme det.

■ – Mener du at myndighetene bør regulere mer av markedet enn de gjør i dag?

– På noen områder mener jeg det. Blant annet når det gjelder boligpolitikk. Deler av boligmarkedet burde vært regulert mer slik at flere får sjansen til å komme seg inn på dette markedet.

– Da du gikk av som ordfører gikk det ikke lang tid før du ble ansatt som direktør med ansvar for kommunikasjon og strategi i Norsk Tipping. Da ble du bokstavelig talt avduket på scenen av Torbjørn Almlid iført en jokerhatt. Var dette en litt dum inngang?

– Det var ikke selvvalgt for å si det sånn. Jeg er jo for humor, men ... altså ... jeg ser jo den; du entrer en lederjobb som et underholdningsinnslag, men det var sikkert morsomt for dem som satt i salen.

– Og kanskje også litt absurd?

– Ja, det kan godt hende. Jeg vet ikke hvordan folk oppfattet det. Det var ingen vanlig måte å presentere en ny direktør på.

– Men hang dette litt igjen? Ble du tatt seriøst?

– Ja, det håper jeg da. Jeg er en seriøs fyr under en humoristisk overflate.

– Var det en nedtur å begynne i Norsk Tipping?

– Nei. Norsk Tipping jobber med det jeg er interessert i. Det finnes jo knapt noe innenfor frivilligheten i Norge uten at Norsk Tipping er innblandet på en eller annen måte. Sånn sett var det definitivt ingen nedtur, men for en som er vant med å bygge lokalsamfunn var jeg plutselig mye inni prosess og kompliserte rammebetingelser.

– Det gikk jo ikke så lang tid fra du ble ansatt som direktør til du gikk over til en mer fri rolle og gikk ut av ledelsen. Hva var det som skjedde?

– Det skjedde ikke noe gærent. Eller det får du spørre Torbjørn Almlid om for å si det sånn. Men det Norsk Tipping opplevde etter forrige stortingsvalg, var at de politiske rammebetingelsene og målsettingene som er grunnlaget for Norsk Tipping, ikke var hogget i stein likevel. Og det medførte at man måtte gjøre tiltak for å bedre kommunikasjonen med eierne. Det er med Norsk Tipping som de ansatte i en kommune, det er politikerne som setter rammebetingelsene.

– Folk jeg har pratet med i Norsk Tipping sier at du er godt likt og god på kommunikasjonsdelen, men ikke fullt så dyktig på den strategiske biten?

– Det var nesten godt å høre, jeg som blir sammenlignet med reven! Men strategi og kommunikasjonsansvar er ikke enkelt å forene. Den ene biten medfører at du skal sitte og tenke langsiktig, mens den andre er at du skal være tilgjengelig hele tida og ta ting på sparket.

■ – Hvor mye av skylda har du for den økonomiske situasjonen Hamar nå er i?

– Jeg har jo ikke vært med siden 2011 og har bare ansvaret til og med 2011.

– Men ting henger vel sammen lenger enn fire år?

– Jeg får nøye meg med å sitere Brox og hans rapport. Der står det at Hamar fortsatt har større reserver enn snittet. Har like stor gjeld som snittet, men driver vesentlig dyrere en snittet.

– Og da sier Morten Aspeli at en av årsakene til dette er at du lånte så mye penger på alle utbyggingene at de fikk økte rentekostnader.

– Det er helt korrekt at de har fått økte rentekostnader, men samtidig har økningen på inntekt i eiendomsskatten vært i samme takt. Altså må problemet ligge et annet sted. Det er faktisk slik at en kommune nå låner til 1,5 prosent rente, mens prisstigningen er litt over 2 prosent. Akkurat nå er det direkte lønnsomt å ha gjeld. Jeg synes det som har skjedd i Hamar er beretningen om en varslet krise, og nå se man konsekvensene av alle de valgløftene Arbeiderpartiet kom med før sist valg og som jeg da advarte mot var altfor dyre.

■ – Hva vil du gjøre dersom du blir ordfører? Hva vil du kutte i?

– Uansett hvem som blir valgt, så må det ryddes opp i kommunens økonomi. Det går ikke an å drive politikk dersom man ikke går i balanse. Det som må gjøres nå, er å prioritere kjernevelferdstilbudet – altså det som er lovpålagt. Jeg kan ikke her og nå gå ut og love at noe blir vernet og noe blir kuttet i. Det er en totalvurdering vi må ta, men vi må få orden på økonomien.

– Hva synes du egentlig om Morten Aspeli?

– Jeg synes Morten er veldig flink til å møte opp og han legger ned mye arbeid, men jeg har vanskelig for å se i hvilken retning han vil med Hamar. Ordførerkontoret har blitt for mye venteværelse. Man satt og ventet i kulturhussaken. Man sitter og venter på sykehuset. Venter på jernbanen. Å være politiker er å ta valg. Det er ingen andre som tar vare på byen vår hvis vi selv ikke gjør det. Byen trenger visjoner og tydelighet når vi nå skal knyttes nærmere Oslo. Vi trenger å utvikle kunnskapsbyen Hamar og rendyrke det vi er gode på. Lærerutdanning og skole, bioøkonomi og spillindustri, og få et bredere studietilbud.

■ – Du er veldig ivrig på å slå sammen Stange og Hamar. Vil du at staten skal tvinge dette gjennom?

– Jeg er ikke ivrig på å få Stange, jeg er ivrig på å få fornuftige kommunegrenser som gjør at vi kan konkurrere med de store byene om bedrifter og offentlige virksomheter. Helst en Hedmarken-kommune. Jeg har dessverre ikke tro på frivillighet i slike saker. Vi kunne ha fått til så mye mer sammen. Jeg snakket med en som bor i Ottestad som fortalte at han ikke hadde vært i Stangebyen på ni år, men på Hamar nesten hver dag. Det blir jo litt spesielt.

– Garanterer du for at du vil stemme imot jernbane i strandsonen uansett hva Jernbaneverket kommer med i sin utredning?

– Alle må tar virkeligheten innover seg, men det er en teoretisk problemstilling.

– Er det nå det?

– Staten vil til sjuende og sist avgjøre denne saken her. Det er jo realiteten. Og da er det viktig å legge merke til at det var kommunen som pressa staten slik at E6-en går der den går nå og ikke havnet i bebyggelsen på Ridabu. Det viser at det nytter å ha standpunkter.

– Hadde du gått med på et samarbeid med Arbeiderpartiet hvis du fikk ordførerposten?

– Hvis jeg ble ordføreren?

– Ja.

– Jeg tror problemet er større andre vegen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00