Men de er lenge varslet. Likevel kommer dette som julekvelden på kjerringa, og det er like bekymringsfullt som selve krisen.

Flere år tilbake burde det vært gjort tiltak. Den demografiske utviklingen har vært kjent i flere år, og det burde også vært forstått at SSB sine prognoser har vært for positive.

Dette ser man ved å følge den reelle utviklingen. SSB utvikler prognoser, de bestemmer ikke den reelle utviklingen. Sistnevnte burde være overflødig å si, men det later til at både ledende politikere og andre har uovertruffen tro på at det er SSB som bestemmer. Hadde det enda vært så vel.

Skal et sykehus fortsatt drives etter samme prinsippene som en privat bedrift ? Mitt svar er et klart nei. New Public Management er ikke svaret på framtidens utfordringer, fordi det tvert i mot er noe av årsaken.

Knut Arne Søsveen

Nå er vi i en situasjon der tiltak tvinger seg frem. Men det kan være for sent. Min største bekymring er at vi er på vei mot et delt helsevesen, der de mest ressurssterke uansett kan kjøpe seg behandling.

Flere og flere nordmenn har nå private helseforsikringer, og vi ser i tillegg at vikarpooler og selskaper tilbyr helseansatte langt høyere lønn og bedre betingelser enn det som det offentlige tilbyr.

Dette er et paradoks. En meget forsiktig lønnspolitikk i offentlig helsevesen fører til at man må leie de samme ansatte tilbake, til en langt høyere kostnad.

Foretaksmodellen må revurderes. Har vi nå ressurser til å bedrive detaljrapportering på flere titalls måleparametre?

Er dagens modell for bestilling og rapportering tilpasset en hverdag med ressursknapphet?

Skal et sykehus fortsatt drives etter samme prinsippene som en privat bedrift ? Mitt svar er et klart nei. New Public Management er ikke svaret på framtidens utfordringer, fordi det tvert i mot er noe av årsaken.

Det trekker vekk ressurser fra behandling, og det fordyrer tjenesteproduksjonen.

Sykehusstruktur er et hett tema, særlig i Innlandet. Rekruttering er en mer kritisk faktor, jo større ressursknappheten blir.

Og dårlige bygg og utstyr fører til dårligere rammebetingelser, for personalet. Dette må jo også stjele ressurser og føre til dårlige økonomiske resultater.

Og i det syke systemet vi har nå, så får man jo ikke investert i nytt uten gode økonomiske resultater. Man har svart bind for øynene. Å kunne investere i nytt, fører ofte til lavere driftskostnader og mindre ressursbruk.

De svarte bindene må vekk. Investeringsmidler må komme, sammen med en grunnleggende forståelse av at investeringer og fornyelse gir mer rasjonell drift.

Mangel på ressurser må tvinge frem mer samarbeid og strukturendring. Vi kan ikke sitte på hver vår tue og tviholde på meg og mitt, mens mennesker dør rundt oss i kø. Hvis det ikke er kun det perspektivet man har.

Meg og mitt går foran alt annet. Samtidig må det være en struktur med lokasjoner, som mest sannsynlig sikrer rekruttering. Og nå er det jo knapphet på ressurser.

Fastlegekrise, sykehuskrise, høye dødstall og behandlingskøer.

Statsråd Kjerkhol har gitt en ordre om en systematisk gjennomgang, for å gå igjennom hva man må gjøre mere av, og hva man kan gjøre mindre av. Hun er den første statsråden, som tar tak i den krisen vi har sett gjennom flere år.

Det er ansvarlig og det er bra. Men vi må lengre enn det, og håpet er at det snarlig kommer. Det må tas en grundig gjennomgang av organisering, struktur, systemer, lønnspolitikk, gi tillitsreform et innhold.

Det er mye å ta tak i. Jo lengre vi venter, jo mer eskalerer det. Da kan vi komme i en situasjon der fritt utdanningsvalg står i fare, fordi ressurser må allokeres til helsevesenet, uten at vi kan velge.

Og jo lengre vi venter, jo nærmere kommer vi et delt helsevesen og en krise vi ikke kommer ut av.

Vi har for lett for å fokusere på den somatiske delen av helsevesenet. Innen psykiatri er det virkelig stor fare, for at vi er helt ille ute å kjøre. Det må det bli mye mer fokus på, og tas tak i med en gang.