NRK Debatten den 14.03.2023 hadde som tema de store fallene på meningsmålingene for Arbeiderpartiet.

Påstanden om at Arbeiderpartiet går til Høyre, jf meningsmålinger, slik Fredrik Solvang forsøker å gi inntrykk av - uten en analytisk tilnærming, blir noe misvisende. Slik jeg leser det - er det «vet ikke-gruppen» som bør bekymre. Den viser at mange fremstår som partiløse.

Det at den store elefanten i rommet – EØS - ikke blir tema i programet, det virker også veldig spesielt.

Hva har skjedd med de sosialdemokratiske partiene i de aller fleste EU-landene - etter at EU ble omdannet til et markedsliberalistisk prosjekt?

Mange steder ligger de sosialdemokratiske partiene med mer eller mindre brukket rygg i forhold til hva disse partiene en gang var.

De sosialdemokratiske verdiene ser ut til å passe usedvanlig dårlig sammen med marked og markedsstyringen. Det forklarer trolig noe av den lave valgdeltakelsen ved EU valg også, som stort sett har ligget under 50%, med 42,61% som det laveste (2014).

Det at EU/ EØS-lovgivningen setter arbeidstakere i ikke-akademiske yrker, og underleverandører til store konsern, opp mot hverandre i en konkurranse - hvor de må underby på hverandre på lønns- og arbeidsvilkår for å få oppdraget, gir ikke rom for den tryggheten og inntekt som arbeidstakere ønsker seg.

Virkningen av EUs tjenestedirektiv, vikarbyrådirektiv og yrkeskvalifikasjonsdirektiv, har for mange i sum bidratt til et mer eller mindre løsarbeidersamfunn, med bruk av midlertidige ansettelser, lave stillingsbrøker, tilfeldige jobber gjennom jobbapper, vikarbyråer o.l.

Det vil si til lønninger som ikke er mulig å leve av.

Dagens regjering står mer eller mindre handlingslammet som følge av det – utover å bruke av statsbudsjettet til strømstøtte.

Jørund Hassel, Lillehammer

EuroPluss-pakten ble anbefalt innført i EU-landene i 2009, og som Norge ikke ble bundet av. Den gikk ut på at prisene skulle stige mer enn lønnsveksten.

Det skjedde i den hensikt å redde flere av bankene fra kollaps under finanskrisen i 2008/ 2009. I dag brukes ideene fra EuroPluss-pakten i et forsøk på å dempe inflasjonsveksten.

Bruk av prosentvise lønnsøkninger under tariffoppgjørene - fremfor kronetillegg, medfører at høyt lønnede i 100% stilling som regel i snitt får 50 – 80 000 i lønnsøkning hvert år, og merker dermed ikke virkningen av EuroPluss-pakten.

Mens arbeidstakere i ikke-akademiske yrker får rundt halvparten i lønnsøkning, og kanskje mindre. Trygdede og uføre får enda mindre. Dette systemet skaper store økte forskjeller i befolkningen.

Det at energilovene ble ført inn i EØS-avtalen, og Norge ble underlagt EUs lovverk, har medført at vi har fått EU-priser på strøm. Det har gjort mange arbeidsplasser utrygge.

Dagens regjering står mer eller mindre handlingslammet som følge av det – utover å bruke av statsbudsjettet til strømstøtte. Noe som bare bidrar til å holde strømprisene oppe - til markedskreftenes store fortjeneste.

Ukraina-krigen bidro til olje- og gass-krise i EU, samt gjødselkrise, som driver drivstoffpriser og matvarepriser oppover.

Summen av ovennevnte gjør at mange sliter tungt økonomisk i dag

NRK Debatten burde derfor ha stilt spørsmålet – hvorfor sitter så mange velgere på gjerdet for tiden? En stor del av svaret ligger trolig i EØS-avtalen.