Igjen har det stormet rundt forslaget om «Mjøssykehuset». For n`te gang!
Med erfaring fra næringslivet, lokalpolitikken og ulike styreverv- blant annet innen helsesektoren, blir jeg opprørt- for å si det mildt.

Når jeg sier dette, ligger det også i «potten» at jeg har liten tro på at helseministeren vil endre vedtaket som styrets flertall i Helse Sør-Øst har fattet. Hun vil neppe fatte et vedtak på tvers av hva Innlandet Arbeiderparti har gått inn for.

Kanskje be om ytterligere utredninger?

Mitt anliggende er ikke de medisinsk faglige vurderingene som styrets flertall har gjort, verken i Sykehuset Innlandet eller Helse Sør-Øst. Min forundring dreier seg om den økonomiske utviklingen og situasjonen i Sykehuset Innlandet.

Jeg mener å huske at Sykehuset Innlandet gjennom de siste 10 årene, har akkumulert et underskudd i størrelsesorden mange hundre millioner kroner- hvorav sykehusene på Lillehammer og Gjøvik står for den alt overveiende delen?

Jeg mener også å huske at bekymringen fra ledelsens side- og fra styrets- har vært stor hver gang resultatene har blitt presentert. Analysene av situasjonen har vært presise og omfattende. Men gjennomføringsevnen har vært minimal- om ikke fraværende.

Jeg er imponert over de ansatte ved sykehusene i Hamar og Elverum- som i årevis har funnet seg i at Lillehammer og Gjøvik har fått beskjed om å foreta seg noe- og tydeligvis gjort noe ganske annet- eller unnlatt å gjøre noe.

Og hva med styret som gang på gang har registrert at gjennomføringen/effekten av deres vedtak har uteblitt- uten at dette har fått konsekvenser.

Tilliten må da forlengst være oppbrukt?! Gode analyser, men slett gjennomføring!

Og nå skal til alt overmål verstingene «honoreres» med et positivt vedtak? Det er ikke til å tro!

Dessuten er det vel grunn til å tro at helseforetaket må ha Store utfordringer med å oppfylle kriteriene for investeringer slik Helse Sør-Øst har fastlagt!

Beklager å måtte si det, men tilliten til dagens ledelse er fraværende!