Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det mandag? Er det torsdag? Aldri har vel sangen fra Portveien 2 vært mer aktuell, også for et mer voksent publikum. Med en stor del av befolkninga «innomhus» og en hverdag preget av andre rutiner, og kanskje også mangel på sådan. Normalt? […]
God dag
Hamstre, sier du? Nå begynner vi å se bunnen på fryseren …
Jeg har rydda i fryseren og kjøkkenskuffene. Ja, det er sånt koronaen gjør med oss. Enn så lenge er ingen i husstanden smittet, og energien som til vanlig blir brukt på alle slags hverdagsaktiviteter, møter og kjøring til og fra – den samler seg nå opp og blir en kløe, en kraftfull kombinasjon av kjedsomhet […]
Samfunnskritisk?
Aldri har vi vel vært mindre samfunnskritiske enn nå. Aldri har vi vel vært mindre samfunnskritiske enn nå! Når statsministeren vil oppdatere seg selv til Erna 2.0, den såkalte diktatorversjonen, så trekker vi bare lett på skuldrene og mumler noe om at dette er ikke bra. Og installerer oppdateringen. Vi har ikke engang bruk for […]
Så lenge lampa lyser
Jeg bruker å slå av lyset på dagtid. Og i rom jeg ikke er i. Men på kjøkkenbordet, der jeg for tiden sitter og jobber, har jeg ei lampe på enden av bordet. Med ei stor, rund pære som ser gammel ut. LED, selvsagt, med en snirkeltråd inni. Den lyser ikke nok til å lyse […]
De små gledene – «Yes, nå henter de restavfallet!»
Det er jammen meg mange tunge tak for tiden.Men … … jeg har inntrykk av at folk flest takler situasjonen bra, selv om hverdagen er snudd på hodet. Det gjelder å gjøre det beste ut av situasjonen – carpe diem liksom. Det finnes mange ting en kan glede seg over. Man er ikke lenger opptatt […]
Grenseløs harryhandel
Blücher har passert Drøbak, fikk vi høre på NRK for noen uker siden. Det ble naturligvis et voldsomt rabalder, selv om det bare var en fryktelig dramatisk metafor. Noe sier meg at oberst Birger Eriksen – eller gjenferdet hans – ikke hadde latt fienden passere denne gangen heller. Uansett, en av ukas mest overraskende riksnyheter […]
Fra torsk til avstand – vi mennesker er flokkdyr når det drar seg til
Det er en usedvanlig tid vi lever i. For drøye tre uker satt vi to vennepar på Hamarstua og nøt en helaften i skreiens navn. Kjetil Holen kåserte om denne delikatessen som hadde svømt for harde livet rundt i Atlanterhavet før den endte opp på en tallerken på restauranten på Domkirkeodden. Jeg husker ikke om […]
Det som vi ikke ser
Av og til kjører jeg meg en tur. Jeg er glad i det. Luft under vingene. Jeg er skrudd sammen slik at det er en nødvendighet. Av og til må jeg bare kjøre meg en tur. Det er den gamle klisjeen om at reisen er målet. Den funker fortsatt. Det hender at jeg stopper for […]
Hvordan skaffer man seg gratis krise-rødvin …?
… og hvor lenge overlever den norske befolkningen uten tilgang på rennende vin? Jeg kjenner ei dame – la oss bare kalle henne Vigdis. Vigdis er ganske bekymret om dagen, og det med god grunn: Hun er nå livredd for at polet skal stenge. Vigdis er nemlig relativt glad i rødvin – og ingenting skremmer […]
Ekte helter har ikke hjemmekontor
Det er sagt – og det er gjentatt, men vi tåler å bli minnet på det en gang til. Det er noen som er mer verdt enn andre akkurat nå. Sjøl rigget jeg opp hjemmekontor på stuebordet denne uka. Der står PC med nødvendig programvare klar i tilfelle det blir nødvendig å flytte ut av […]
Hjemmekontor, uke to: Når man begynner å prate med et ekorn …
Det står påskeliljer i vinduskarmen på kjøkkenet. Bak dem ligger byen, på denne siden av vinduet sitter jeg i hjemmekontorlandskapet mitt for andre uka på rad i jakten på en smittefri tilværelse. Det er god stemning og godt arbeidsmiljø. Men det KAN jo blitt liiiiitt stille og ensomt her innimellom. Bare innimellom. Og siden kafé […]
Unntakstilstand gir nye erfaringer
Ved Skjold leir i Indre Troms er en flokk soldater i karantene blitt rasende gode på poker. Min mor har debutert på videokonferanse. En kompis lærer seg å spille gitar, mens en annen har sagt opp abonnementet sitt ved treningssenteret etter å ha funnet ut at han kan bruke barna sine som vekter. Selv har […]
Krise er ikke krise likevel
Det kan ha vært et jærtegn. Et forvarsel om at noe veldig galt var i ferd med å skje med kloden vår. Det startet med at internett forsvant fra kontoret for et par uker siden. I noen uendelig lange timer surret vi rundt – avskåret fra all publisering. Fortvilelsen på desken var stor; ordet «krise» […]
To menn ved et bord
Den ene av dem røyker, og det er jo snart et uvanlig syn, et nær eksotisk syn, en slags tidsmaskin på nikotin og tjære med filter i den ene enden. Men han røyker, han uten lue, holder sigaretten i den høyre hånda og ser ut som han kan komme til å slippe den i gulvet […]
Nye tak(s)ter hos mor og far
«Har jeg vært for lenge, eller kanskje spist for mye?» Det ligger så lagelig til, midt mellom kontorplassen i byen og mitt eget ringe bo, barndomshjemmet. Der, bak grå plisségardiner, serverer Fru Glom middag klokken kvart over fire. Fast tidspunkt, hver dag. Det passer godt med min egen dagstakt. Det er nemlig omtrent på dette […]
Gangsterne angriper! Du vet, sånne gangstere med posete basket-klær og gønnere i buksa …
Jeg kjører sørover gjennom fylket. Skogen blir trangere, lufta stadig klammere. Krafshølet passeres til høyre. Jeg er fryktelig langt hjemmefra. Flashbacks til Arizona; den gangen jeg rullet inn i Holbrook i solnedgang. Det er en mørk og dampende høstkveld, en septemberdag for mange år siden. De lune og frodige omgivelsene rundt Flagstaff og Sedona har […]
Men på stranda vil jeg ha bok med solkrem og eselører …
«Prøv 30 dager gratis», sto det. Jo, hvorfor ikke? Nå er jeg hekta på lydbøker. Nå er det ikke slik at jeg ikke har prøvd det før. Så fint å kunne «lese» ei bok mens en gjør noe så kjedelig som å vaske golv eller rydde, tenkte jeg, og lånte lydbøker på biblioteket. Det begynte […]
Når navnet skjemmer
I en alder av 55 kreves det mot å fortelle hjemme til kone og voksne barn at bandet du spiller i heter Helt Steve. Det gjør det ikke lettere å forklare bandnavnet når to av medlemmene har passert 60 og vitser om sitt konstante behov for vannlating – gjerne midt i første låtsettet. Tenåringene hjemme […]
Ikke utsett til i morgen …
Jeg hater utsettelser. Jeg liker å bare få det gjort, så er jeg ferdig med det. Jeg er også over gjennomsnittlig glad i å prioritere for andre, noe som stadig fører til en del små konflikter på hjemmebane. For det er ikke alle som er like glad i mine gode, helt nødvendige og tvers igjennom […]
Når det går opp et lys
Jeg står i lyspærebutikken. Som slettes ikke er bare det, men akkurat nå er den først og fremst en lyspærebutikk. Jeg står ved foten av et fjell. En fortapt sjel med bilde av en sokkel i hånda. Jeg står ved foten av lyspærenes Kilimanjaro og samler krefter for å gjøre et forsøk på å ta […]
Hvordan er det egentlig å føde …? Jo, nå skal du høre her!
I stillhet har de gått og båret på historiene i ti, tjue eller kanskje tretti år. De har bitt opplevelsene i seg, undertrykket trangen til å fortelle, backet sine damer og ellers holdt kjeft. Helt til nå, virker det som. Synet av min høygravide midje får ordene til å flomme. Plutselig ser de sitt snitt […]
Jeg gjør det slutt med deg, elskling – her i HAs spalter
Vi har det ikke bra sammen. Det var sommer. Jeg våknet i en svensk by og hadde alle muligheter åpne. Planen var å kjøre sørover og holde hardt styrbord etter Malmö for å bekjempe vinden over Øresund. Da hørte jeg et dypt drønn i det fjerne; et skip som tutet hult. «Bingo! Jeg tar heller […]
Hamars mest «hemmelige» årsmøte har pønsket ut neste års strategi
I helgen var det duket for et årsmøte som gikk de fleste, inkludert min arbeidsgiver, hus forbi – til tross for at det hadde meget høy offentlig interesse. Møtet skjedde midt blant folk uten at de som satt rundt hadde noen anelse hva de var vitner til. Midt i sentrum, på et av byens spisesteder, […]
Rollebytte hos Herr og Fru Glom
Vanligvis er det Herr Glom som er familiens store ulykkesfugl. Først tok han akillesen i et ublidt møte med en fotball. Deretter røk ankelen på veg ut etter avisa i glatte tøfler. Sånn har det humpet og gått noen år, og Fru Glom har gjennom arm- og beinbrudd vartet ham opp etter alle kunstens regler. […]
Printeren fra helvete slår til når du minst venter det
Er det én dings vi i vårt digitale samfunn åpenbart ikke klarer oss uten, så er det noe så forhistorisk som en diger kontorprinter med fax og scanner og hele pakka. Et sånt monster på 100 kilo som piper og durer døgnet rundt, og som alltid skaper et eller annet problem fordi vi i redaksjonen […]
Oppussing gir lærdom
Man lærer så lenge man lever, og de siste ukene har jeg virkelig lært. For de ukene som har gått siden jeg overtok et nytt hus, har jeg gått fra å være en person med ti tommeltotter til å være en som kan ta en jovial prat med guttene på trelasten om alt fra utfôring […]
Å finne noe å skrive om
Jeg sitter ved kjøkkenvinduet og forsøker å finne på noe fint å skrive om for at du skal bli litt inspirert, eller glad, og gå ut i fredagen og tenke at i dag sto det jammen noe fint i avisa. Jeg sitter ytterst ved bordkanten, inn mot midten av kjøkkenet på ei sånn kjøkkenøy som […]
Bill.merk: Kjeks og singelliv
Nettdating er som et menneskelig bruktmarked. Et brukmarked tidvis overfylt av alt du ikke trenger eller ikke visste du trengte, og det er vanskelig å oppdrive det du faktisk var på jakt etter i utgangspunktet. Der det en gang var vanlig å søke kontakt med nye mennesker gjennom korte, litt kryptiske, små kontaktannonser i aviser […]
Bil til besvær
GOD DAG: Prematur nekrolog over en gammel traver. Om sjefer, direktører eller statsråd får sparken (les «velger å gå av») vanker det som regel klapp og klem, og ofte millioner i etterlønn. Når biler får en alvorlig ripe i lakken, eller simpelthen går ut på dato, er ikke enden på visa like lukrativ. Jeg frykter […]
Kari Toft må ta skylda!
Jeg har rødsprengte øyne. De er smale, såre, de glipper og det ser ut som jeg har vært på bar. Lenge. Det har jeg ikke. Jeg har ikke drukket annet enn kaffe for å holde skuta, altså meg, flytende. Men jeg er et vrak. Et søvnløst, døgnvilt vrak fortapt i fantasier om isbreer, gruvehistorie og […]
