Statsråden hadde ikke noe annet valg da departementets folk selvsagt så at vedtaket fra helseforetaket var heftet med alvorlige svakheter og mangler.
Vi har vært vitne til at helseforetaket tok mål av seg til å skape en radikal ny sykehusstruktur i Innlandet, uten å kunne begeistre folk utenfor menigheten.

Nettopp det radikale og lite gjennomtenkte grepet med å foreslå Moelv, som nav for Innlandets viktigste helsetjenester, kunne bare ikke holde i det lange løpet.

Alternativet Mjøssykehuset forutsatte nedleggelser, demontering og inngrep i velfungerende bystrukturer og fagmiljøer.

Et knapt flertall i helseforetakets styre har trumfet igjennom vedtak etter vedtak som har vært tuftet på mangelfulle utredninger og mangelfullt beslutningsgrunnlag.
Flertallet i helseforetaket, med Gjedrem i spissen, bør gå en runde med seg selv og kikke seg selv i speilet.

Det er kanskje på tide at noen i helseforetakets styre frivillig trekker seg tilbake etter å ha fått karakteren stryk i håndteringen av et svært viktig samfunnsoppdrag.
Alternativet må være at statsråden skifter ut deler av styre og skaffer seg kompetanse som makter å levere anbefalinger etter at saken er tilstrekkelig opplyst.

Rekrutteringsutfordringene er neglisjert og bagatellisert i utredningene og saksfremstillingene.

Ole Alfstad, Hamar

Flertallet i helseforetaket har sett ut til å ha gått i vranglås og bør ikke få fortsette.
Evne til å lytte til vektige motforestillinger og innspill fra fagfolk og miljøer som har kompetanse har vært fraværende.

I tillegg har styret i foretaket satt seg på sin høye hest og hvilt seg på svært uheldige bestemmelser som sier at foretakene er unntatt fra vanlige planbestemmelser.
Slik sett har styrene kunnet råkjøre mot etablering av en fjerde mellomstor Mjøsby, helt uten å utrede tiltakets effekter på kort og lang sikt.

Rekrutteringsutfordringene er neglisjert og bagatellisert i utredningene og saksfremstillingene.

Miljøutfordringene, inkludert pendling og en helt håpløs arbeidssituasjon totalt sett, for en rekke yrkesgrupper innenfor sykehuset, er underkommunisert og pyntet på.

Det er heller ikke sannsynliggjort at psykiatrien vil styrkes ved å sats på Mjøssykehuset.

Det å legge ned Sanderud og Reinsvoll virker lite gjennomtenkt.

Det virker som om planen til styre har vært å delvis finansiere Mjøssykehuset ved salg av tomtene i Gjøvik, Hamar, Sanderud og Reinsvoll.

I det store og hele har det meste manglet i planleggingen av Mjøssykehuset. Når heller ikke et 0+ alternativ er fullt ut utredet blir misæren fullendt.
Da kan vi bare slå fast at sykehussaken har buklandet idemessig og økonomisk.
Særlig alvorlig er det også at styrene og foretakene holder seg med urealistiske budsjetter.

I tillegg opererer man med innsparinger en gang i en fjern fremtid ved å realisere Mjøssykehuset.
I beste fall kan dette beskrives som rene skrivebordsøvelser og urealistiske drømmeslott.
Hele sykehussaken må tilbake til tegnebrettet og Hamar-området må tungt inn i utredningene.

Et fremtidig nytt sykehus i vekstområdet Hamar må bygges på en utvidet 0+-plattform.
Et nytt sykehus må også ta mål av seg til å bli det mest nyskapende mellomstore sykehuset som er å oppdrive.
Sykehuset plassert inn i et pulserende samspill mellom næringsliv, forskning og utvikling må være målet for det nye.

Et nytt sentralt sykehus har en skala og kompleksitet som kun kan nå sitt fulle potensiale ved å plassere det i tyngdepunktet i regionen.

All internasjonal erfaring tilsier at man skal videreutikle sine sterke miljøer og kople komplekse virksomheter mest mulig nært hverandre.

Slik kan vi bygge velgungerende samfunn også i Innlandet.

Regionen trenger sårt til en suksess!