Aktuelle spørsmål i sykehusdebatten – Innlandet.

1) Hva er bakgrunnen for at det ble satt i gang planer for ett sykehus for innlandet for en generasjon eller to siden?

2) Hva skulle være fordelen med nytenking innen sykehusstruktur og behandling av de som trenger sykehusets tjenester?

3) Hvor bor sykehus-ansatte i framtiden, og hvor rasjonelt er det i framtidig sykehusstruktur?

4) Hvorledes kan sykehusstruktur forsvares opp mot ønsket om å bevare bosetning i bygdesamfunn (der mye av maten vår skal produseres)?

5) Hva har gått galt på veien?

1) Langt tilbake i tid var ønsket om samlokalisering viktig. Blant annet for sterkere fagmiljøer. Det virker logisk.

Neste argument var bedre tilgang og utnyttelse av avansert og kostbart medisinsk utstyr. Det virker også logisk.

Bør man tenke sykehus for Innlandet som helhet, eller skal vi prioritere å tenke byutvikling på Hamar? Hva er logisk? Velger vi politikere som ser de løsninger som gagner fellesskapet best framfor kostbare egeninteresser?

Jørn Brynstad, 4. listekandidat Krf Ringsaker, Moelv

2) Men også for oss pasientene skulle samlokalisering være viktig, på grunn av økende grad av sammensatte behandlingsbehov. Pasienter skulle slippe å transporteres mellom sykehusene på Tynset, Elverum, Sanderud, Hamar, Gjøvik, Reinsvoll og Lillehammer.

Det at vi får flere eldre som lever lengre betyr i praksis at hver enkelt person får flere diagnoser å forholde seg til. Moderne medisin forlenger vår levetid.

Det er fornuftig fra et pasientsynspunkt at ansatte på ett sykehus tar en daglig kort reisevei framfor at hundrevis av pasienter daglig fraktes lange distanser mellom mange lokaliseringer og forskjellige diagnoser.

3) For driften av sykehus vil det være enklest å forholde seg til lokaliteter på ett sykehus i forhold til arbeidskraft.

Sykehusansatte sin reisevei har vært et argument imot, særlig i øst. Med en reisevei fra Hamar på firefelts motorvei og 110 km/t tar det 18 minutter til tiltenkt sykehusplassering i Moelv. Noen få minutter mer enn det tar å kjøre fra Hamar sentrum til Sanderud sykehus. Tog til Moelv 22 min. Tog går det dessverre ikke til Sanderud.

Skal lokalt ansatte med bosted i Hamar være argumentet for fortsatt nye lokale sykehus? Sykehus som pasientene og økonomien ikke trenger fordi vi får et bedre sykehus i Moelv!

Bør man tenke sykehus for Innlandet som helhet, eller skal vi prioritere å tenke byutvikling på Hamar? Hva er logisk? Velger vi politikere som ser de løsninger som gagner fellesskapet best framfor kostbare egeninteresser?

4) Så kommer det viktigste av alle spørsmålene: Skal et nytt sykehus bygges for framtiden, eller skal sykehusstrukturen fragmenteres videre også i framtiden? Historien for oss som pasienter er krystall-klar på at det ikke fungerer!

En lokal del av det politiske Innlandet ser seg tjent med en gammel – utgått på dato – måte å løse framtidige utfordringer innen sykehusdrift. For meg framstår det som en selvsentrert måte å tenke på. Framstår som et innlegg for egen (by-)utvikling der man ser bort fra fellesskapets behov i forhold til at framtidens sykehusstruktur skal tjene befolkningen – pasientene – i hele Innlandet så bra som mulig.

For meg ser det ut til at partiet som skal være den som tenker næring og liv i landets bygder i denne saken har gått sammen med de andre partiene lokalt rundt Hamar for å fremme (by-)utvikling ved sin egen sandkasse. Er det logisk? Og kanskje det viktigste spørsmålet: Er det forsvarlig?

5) Politiske prosesser går altfor ofte galt på veien til en løsning. Det gir dårlige løsninger. Det brukes penger på unødvendige ekstra-utredninger.

Sterke pressgrupper har ofte en enkel vei rundt «feige» politikere. Mye av støyen som kommer ved saker som gjelder innstramminger, omprioriteringer, nedskjæringer og sammenslåinger kunne vært løst bedre ved mer og bedre direkte kommunikasjon med befolkningen.

Det å lytte, ha møter/grendemøter hvor menigmann gis mulighet til å komme med sine synspunkter underveis ser jeg som en viktig del av et folkestyre.

Det gir mer opplyste saker før de kommer til sluttbehandling i kommunestyre og formannskap - eller andre fora. I tillegg tar man kanskje noe av brodden vekk fra usakligheter i sosiale media. Det mest beklagelige er nok når vikarierende motiv blir en hoveddel av debatten – som i denne sykehussaken.

Krf Ringsaker ser viktigheten av dette, og inviterer til et grendemøte på Brøttum 27. april. Der ønsker vi å høre fra innbyggernes hverdag, behov og meninger framfor bare å fortelle hva vi vil prioritere. Velgerne kan ta opp saker som er viktig for den delen av kommunen.

Det hjelper oss i våre prioriteringer, og virker for meg både logisk og fornuftig.