Og for noen aktører, så kan jo det være en ønskelig situasjon. Det begynner å bli mange år siden Odvar Nordli lurte på pasientene, og om noen tok hensyn til dem, ettersom saken gikk frem og tilbake. Pasientenes ve og vel kan etterlyses nå også.

I tidligere oppslag og artikler får vi vite at dødelighet og dødstall er høyere i Innlandet enn i andre fylker de siste årene. Vi vet enda ikke årsakene til dette, og det er det faretruende stille om.

Kan sykeshusstruktur, mangel på utstyr og mangel på vedlikehold spille inn og være en årsak ? Å være pasient i Innlandet kan for mange oppleves og være en pakke som blir sendt rundt omkring for å få behandling.
Noen blir sendt med ilbud, andre som ordinær pakkepost. Dette ut fra diagnose og hastverk. Dette er ikke holdbart lengre.

Vi leser også daglig om overskridelser og underskudd. Man når ikke de økonomiske kravene, ei heller tilstrekkelig egenkapital for å kunne investere.
Heller ikke vi som privatpersoner vil noengang få byttet bil eller gjort andre investeringer, hvis vi bruker haugevis av penger for å prøve og drifte et bilvrak eller holde liv i en gammel traktor eller annet som burde vært vraket.
Da går alle våre ressurser inn for å drifte det. Vi har ikke noe igjen til kjøp av nyere eller nytt.

I andre sammenhenger er det slik at man ofte investerer for å redusere driftskostnader. Dette burde man se mer på innen Helseforetakene også. Starte i en annen ende enn det man gjør i dag. Det kan være at invbesteringer i nye bygg og nytt utstyr kan senke driftskostnadene, slik at man oppnår balanse. Denne tankegangen ser ut til å være fraværende.

Vi ser igjen at et sykehus i Moelv er satt i spill. Jeg synes det er merkelig at dette kommer nå.

Jeg savner en prosess der det blir klart definert hvilke kriterier som skal ligge til grunn. Hvilke utredninger, analyser og krav som skal utredes og svares ut. Ved en slik prosess ville man ha kravene klare på forhånd. Man ville slippe stadig nye runder.

Dette kalles prosesstyring. Det vil jeg si at fra utsiden ser ut til å mangle. En sterk prosesstyring ville også hindre grupperinger, kommuner og andre til å spille inn nye aspekter. De aspektene ville vært klart definert i forkant.

Personlig er jeg ikke sikker på hvilken plassering som er mest riktig eller hvilken modell. Men det jeg er sikker på er at pasientene fortjener en bedre prosess. Det er også pasientene, som gjennom finansieringen av velferdsstaten skal finansiere det hele. Det er også mennesker og pasienter som er en del av dødsfall og dødsstatistikker. Det påhviler beslutningstakerne et stort ansvar.

Særlig i et prosjekt med en så høy kostnadsramme. Det påhviler dem et stort økonomisk ansvar, som krever grundige overveielser og analyser.

Samtidig påhviler det også alle et ansvar for pasientene.
Under Covid19, så betydde liv tilsynelatenede mer enn økonomi. Kanskje dette narrativet også bør gjelde innefor sykehus og sykehusbygging.
Da krever det en sterkere og klarere prosesstyring, der pasienten og dennes beste er hovedmålet. Struktur, bygg og utstyr blir verktøy for å få til dette.

Personlig er jeg ikke sikker på hvilken plassering som er mest riktig eller hvilken modell. Men det jeg er sikker på er at pasientene fortjener en bedre prosess.

Knut Arne Søsveen

Det er enda ikke for sent, men det begynner å haste. Jeg forutsetter derfor at det minste foretaksmøte kan gjøre er å legge klare premisser, sette endeling tidslinje for videre prosess og løfte pasienten opp. Dette er også en prosess som krever sterk toppstyring.

Hvis man overlater dette til andre, så vil vi ikke få noe nytt sykehus og heller ikke midler til å drifte de vi har pr i dag. Og nå haster det.

Dette er ikke en prosess for et rational choice perspektiv, der hver og en prøver å mele sin egen kake. Nå er nok mer enn nok.