Thomas Cottis hadde på fredag sist uke en kronikk til støtte for de kommende nordiske kostrådene (NNR2023). Disse rådene har til hensikt å redusere konsumet av svinekjøtt med 40 prosent, fordi svin her er klassifisert som rødt kjøtt.

Helseeffekten av kostrådene blander effekten av mer grønnsaker med effekten av mindre kjøtt.

Vi støtter Cottis i at vi bør spise mer grønsaker og mindre sukker og drikke mindre alkohol, det er alle enige om, og dersom man lykkes med det vil helsegevinsten være betydelig.

Derimot er helsegevinsten av å spise mindre kjøtt svært liten, og antagelig ikke-eksisterende, og dette har også kommet frem i denne NNR-prosessen. Det er derfor ikke greit at dette blir beskrevet som to sider av samme sak, fordi det er det ikke.

Cottis skriver om hvordan øke selvforsyningen.

Norsvin er ikke enige i at færre husdyr er løsningen. Vi kan lett doble produksjonen av norske grønnsaker dyrka på friland, dersom den norske forbrukeren etterspør dette. Norske bønder er mer enn klare for denne oppgaven, og selvforsyningsgraden her er høy.

Løk, kål og rotgrønnsaker har så store avlinger per arealenhet, at dette ikke vil fortrenge fôrproduksjonen til husdyra.

Derimot vil en nedgang i kraftfôrproduksjonen raskt gi oss et overskudd av fôrkorn, som det ikke finnes annen anvendelse for.

Det er nemlig veldig få norske forbrukere som ønsker å spise det fôrkornet som er aller mest populært og klimasmart å dyrke i Norge, nemlig bygg. Vi er helt enige i at mer burde vært spist direkte, men det vil likevel omtrent ikke merkes på volumet av fôrkorn.

Om all ris vi spiser blir erstattet med bygg, vil dette bare utgjøre 4 prosent av bygg-avlingen i Norge. Eksport av norsk fôrkorn er ikke en mulighet, og de nye nordiske kostrådene, som per nå er foreslått, vil gjøre at en tredjedel av norsk matjord vil gå ut av produksjon. Jord som er brakklagt, vil ikke bidra til matsikkerhet.

Derimot kan fôrkorn bli menneskemat dersom det er hungersnød. For en kresen forbruker er dette derimot ikke aktuelt gitt de valgmulighetene som i dag finnes i norske butikkhyller.

Grisen er en svært god konsument av norskprodusert fôrkorn, og det ville blitt et overskudd av bygg, dersom vi hadde færre griser.

Vi skjønner ikke hvorfor du, Thomas Cottis, med din kunnskap er med på å støtte opp under at grisen skal produseres i mindre omfang, da vi vet at du er enig i at svinekjøtt er et svært klimasmart kjøttslag å produsere i Norge.

Grisen er en spydspiss på klima og bærekraft, fordi den veldig godt utnytter det norske fôrkornet, den utnytter mye biprodukter fra næringsmiddelindustrien og den har tilnærmet ingen metanproduksjon fra fordøyelsen, da den jo ikke er drøvtygger. Svinekjøtt er det kjøttslaget som har lavest klimagassutslipp per kilo spiselig vare. Vi spiser hele 88 prosent av slaktevekta hos gris, og dette er betydelig mer enn for noe annet dyreslag og fisk.

For, som flere og flere er blitt bevisst, grisen er ikke rødt kjøtt i et klimaperspektiv. Det er derfor utdatert kunnskap som ligger til grunn for rådet om reduksjon av rødt kjøtt i forslaget til de kommende nordiske kostrådene.

I NNR2023 lyder det; kyllingkjøtt kan spises i samme mengde, og fisk inkludert oppdrettslaks skal vi spise mer av. Det mange ikke vet, er at grisen er bedre enn kylling og oppdrettslaks i et klima- og bærekraftsperspektiv. I de endelige rådene fra NNR2023 skilles det imidlertid ikke på villfisk og oppdrettsfisk, så det Cottis beskriver som et forslag til økt konsum av villfisk er ikke det kostholdsrådene legger opp til.

Hvordan vi utnytter ressursene våre er av økende betydning i den verden vi lever i.

Det er vesentlige forskjeller mellom kraftfôrblandingene til ulike dyreslag og i snitt har griser og kyllinger henholdsvis 78 (inkludert biprodukter) og 45 prosent norskandel i fôret, mens oppdrettslaks har bare åtte prosent. Sett i forhold til selvforsyningsgrad og et klimaperspektiv burde Cottis vært mer opptatt av det når han gir sine anbefalinger om hva vi bør spise.

Vi må bli mer opptatt av å snakke om spiselig andel fra et dyr, og sammenligne det med kvaliteten på det fôret vi faktisk gir husdyrene.

Griser har lavere krav til proteinkvalitet, og kan derfor utnytte mindre verdifulle råvarer. Ved å sammenligne protein i fôr (tilførsel) og spiselige deler av dyret (utbyttet) kan man få ett bedre mål på ressursbruken, deriblant proteinutnyttelse, som er viktig da vi faktisk spiser kjøtt for proteinets skyld.

Basert på norske forhold, er grisen en bedre ressursutnytter og har et lavere klimaavtrykk enn både kylling og oppdrettsfisk. Det er derfor veldig merkelig at Cottis støtter at den norske svinenæringa bør reduseres.