Da Olaf Dobloug satt i styret i HSØ stemte han for Mjøssykehuset og forslaget om å legge dette til Brummundal.

Det alternative forslaget fra Grimsgaard om å videreutvikle et reelt nullalternativ fikk ikke Dobloug sin stemme.

Etter at Moelv ble valgt for lokalisering av Mjøssykehuset har Dobloug snudd i sitt syn og argumenterer stadig for nullpluss alternativet.

«Statsråden er tydelig i tvil om valget» hevder Dobloug. Dette står i kontrast mot hva som tidligere er uttalt fra kilder nær helseministeren.

Mjøssykehuset ligger fast og tilleggsbestillingen har til hensikt å forfatte et best mulig vedtak om Mjøssykehuset, slik at videre forsinkelser unngås.

Å ilegge helseministeren «tydelig tvil» fremstår som ren spekulasjon, evt ønsketenkning fra Dobloug. Hva som nå er etterspurt er for øvrig spørsmål som normal sett svares ut i andre del av en konseptfase.

«Trinnvis utbygging må også utredes for begge alternativene» hevder Dobloug. Dette er feil.

Trinnvis utbygging skal kun utredes for Mjøssykehuset. Bibehold av ansatte skal utredes for begge alternativer.

Videre hevder Dobloug at vi kan risikere å «bare flytte Hamar sykehus til Moelv». En velkjent frase fra Hamar-patriotiske Mjøssykehus-motstandere.

Av sakspapirer kommer det tydelig frem hvilke alternativer som skal vurderes i «trinnvis utredning». Alle alternativer inkluderer samling av somatiske funksjoner fra både Gjøvik og Hamar i byggetrinn en, så dette ble skivebom.

«Nullpluss-alternativet må utredes fullt ut, slik det tidligere er lovet» Dobloug mener på ny at nullalternativet må utredes fult ut.

Han er ikke alene, også Busterud og Skjærvik mener dette. Jfm veileder for sykehusbygg foretar man gjennom de ulike utredningsfasene nedvalg og sitter igjen med færre alternativer som skal utredes bredere i senere faser.

Adm.dir i HSØ uttaler at 0+ i konseptfasen er tilstrekkelig utredet, noe også ekstern kvalitetskontroll konkluderer med.

Jmf «Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter» er det ikke rom for å introdusere tidligere forkastede alternativer senere i utredningen, det har heller ikke helseministeren bedt om.

Innenfor rammen av 0+ tar Dobloug egentlig til orde for enten en 3- eller 4-sykehusstruktur. Disse ble forkastet i Idèfasen.

4-sykehusmodellen har ikke bæreevne på foretaksnivå. Den vil heller ikke svare ut faglige krav til virksomheten.

3-sykehusmodellen gir liten mulighet til å tilfredsstille faglige krav til virksomhet, gir ikke mulighet til å samle fag som bør samles og vil i mindre grad gi mulighet for desentraliserte tjenester.

Det hevdes at man bør se på organiseringen av Div. Gjøvik-Lillehammer (Div GL), om dette kan gjøres som i Div Hamar-Elverum (Div HE).

I nullpluss vil Gjøvik, Lillehammer og Hamar bestå som omtrent like store allsidige akuttsykehus, med Elverum som et mindre sykehus med akutt indremedisin.

Innspillet for ny funksjonsdeling i Div HE fra divisjonen selv peker på behov for samling av fag, aller helst ønsket de et akutt- og et elektivt sykehus.

Da fremstår det pussig å skulle reorgansiere Div GL til en modell man ønsker seg bort fra i Div HE. Endres Div GL til et akutt- og et elektivt sykehus, hvilket hadde vært fornuftig basert på høringssvaret til Div HE, ville akuttsykehuset i Oppland raskt pekt seg ut som et naturlig nytt hovedsykehus og burde tilføres midler deretter.

Funksjonsdeling av kirurgien (ortopedi og akutt generell kirurgi) ble gjennomført i Div GL i 2006, men ble raskt reversert.

Dobloug omtaler Mjøssykehuset på Moelv som «det dårligste alternativet».

Muligens må han minnes om at hovedsykehusmodellen er vedtatt på tre forvaltningsnivå. Mjøssykehuset på Moelv er senere vedtatt av styrene i både SIHF og HSØ.

Mjøssykehuset har også støtte av majoriteten av fagmiljøene i SIHF, kommunene og øvrige høringsinstanser.

Når Dobloug i tillegg snakker om «det tunge mindretall» i styrene og om «sykehusveteranene» retter han implisitt mistillit til øvrige styremedlemmer.

Tillit har han tilsynelatende heller ikke til sin tidligere styreleder Svein Gjedrem, som gjentatte ganger har gitt forsikringer om at det er økonomi til gjennomføring av prosjektene HSØ nå planlegger, noe Dobloug ikke tror.

Muligens må han minnes om at hovedsykehusmodellen er vedtatt på tre forvaltningsnivå. Mjøssykehuset på Moelv er senere vedtatt av styrene i både SIHF og HSØ. 

Håvard Njå, Gjøvik

Det er besynderlig at 15 kilometer endret Dobloug sin innstilling til Mjøssykehuset.

Borte var støtten til en samling av spesialiserte funksjoner som har vært et av de viktigste prosjektutløsende faktorene for en langvarig utredning, fagmiljøene vil han heller ikke lytte til.

Til syvende og sist handler dette om at vi i Innlandet også i fremtiden skal ha en god spesialisthelsetjeneste på linje med landet ellers.

Jeg er trygg på at Kjerkol følger anbefalingene fra fagmiljøene, SIHF, HSØ og sin egen forgjenger og vedtar bygging av Mjøssykehuset i mars.