Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som FAU-leder ved Børstad skole ønsker jeg å svare ut leserinnlegg i HA 05.01.202 signert Mouawad, Berthelsen, Valla og Risbakken
Som mor til tre ungdommer har jeg stor forståelse for at det føles skuffelse ved at det nå er besluttet å ikke støtte skoleinitiert dannelsesreiser i tiden fremover.
Som FAU-leder må jeg ta på andre briller og se helheten ikke bare for egne barn, men sette meg inn i hvordan denne praksisen oppleves av alle ungdommene som FAU har ansvar for og som i kommende år skal begynne på Børstad ungdomsskole.
FAU har tett kontakt med skoleledelsen og vært involvert og invitert inn i diskusjonen og temaet i høst. Vi hadde også FAU-møte i oktober der alle foreldrekontakter var invitert og ett av punktene der var blant annet Hvite-busser tur.
I etterkant av møtet fikk både rektor og jeg henvendelser fra foresatte som belyser de problematiske sidene ved en slik tur.
Parallelt med dette har administrasjonen i Hamar kommune hatt en vurdering av gratis-skole-prinsippet i Hamarskolen.
De har også vurdert om slike turer er inkluderende for alle.
Turene og erfaringene derfra er jo helt unike. Det betviler verken administrasjonen på skolen eller i Hamar kommune.
Mange av oss har barn som har deltatt på turene tidligere og som kan skrive under på akkurat det.
Problemet er at det er noen som ikke kan være med. Elever med sykdom eller handikap, angst, manglende godkjenning for utenlandsreise, kultur og religioner er blant de årsakene som gjør at noen ikke kan dra på tur med resten av elevene.
Dette medfører at noen kan og andre ikke kan dra på tur.
Disse vil oppleve utenforskap både under turen og i ettertid, da de ikke har en felles erfaring med sine medelever. Om fem ungdommer ikke kan delta av slike årsaker, så er det fem som blir ekskludert.
I tillegg er det belyst kostnadene knyttet til turene. All honnør til ledere av dugnadsgruppene og alt arbeidet som legges ned.
Det er en ubeskrivelig innsats som gjøres. Utfordringen er tolkningen av gratisskoleprinsippet og at volumet av dugnaden skaper forventninger om bidrag og press, noe som strider mot gratisprinsippet. På Børstad, som ved andre skoler, er det ungdom som lever i familier med svært dårlig råd og/eller har få ressurser til å bidra i dugnad.
Disse kan føle stress og skam ved å ikke kunne bidra eller ved at familien deres ikke bidrar.
Likeledes har Hamar kommunes administrasjon konkludert. Alle FAU-ledere var invitert til felles møte i november der gratis-skoleprinsippet var en av hovedsakene. Børstad sin praksis ble blant annet tatt opp til diskusjon.
FAU-fora var entydige på at en såpass kostbar og langvarig tur var problematisk i forhold til overnevnte punkt, men at det bør arbeides aktivt i fellesskap, for å lage et alternativt opplegg som alle skolene kan benytte.
Disse vil oppleve utenforskap både under turen og i ettertid da de ikke har en felles erfaring med sine medelever. Om fem ungdommer ikke kan delta av slike årsaker så er det fem som blir ekskludert.
Mari Færevaag, FAU leder Børstad Ungdomsskole, Hamar
Dette må vi FAU være pådrivere for å fremme. Her er det rom for nye ideer.
Personlig synes jeg administrasjonen ved skolen og i kommunen har gjort et grundig drøftingsarbeid før de tok beslutningen.
I mitt møte med rektor om saken hadde jeg tatt med alle innspill, for og imot, for å belyse alle aspekt ved opplegget. Det hadde også rektor gjort. Man kan være enig eller uenig i avgjørelsen, men det er i alle fall tatt en beslutning på et godt drøftet underlag.
Jeg håper vi foresatte kan se fremover og finne nye løsninger for inkluderende opplevelser som byr både på faglige og sosiale aspekter for elevene som også utfordrer elevenes forståelser av andre, deres oppførsel mot seg selv og medelever og deres forståelse av verden og årsaker til konflikter.
Dette er viktige tema som vi i FAU vil arbeide videre med å belyse, på andre vis enn den tradisjonelle reisen.