Norske strømpriser er helt ute av kontroll, sier mange, og folket lurer på hvordan Norge kan komme seg ut av krisa!

Fremsynte personer så på slutten av 1800- tallet og i begynnelsen av 1900 årene, at egenprodusert strøm ville være et konkurranse fortrinn for å bygge opp industrien i Norge.

Dessuten skulle strøm være et fellesgode for husholdningene. Vi bor tross alt i ett av verdens kaldeste og mørkeste land, sa politikerne den gang.

Allerede i 1920-årene var strømkabler til Europa etterspurt.

Politikerne i Norge ønsket det ikke. Politikerne sa at strøm skulle være et fellesgode og at «en kwh brukt i Norge skapte 22 ganger flere arbeidsplasser enn en kwh eksportert». Slik var det før samkjøringen. Her er en oversikt over de viktigste aktørene i strømmarkedet.

Energiloven av 29.06.1990, tillot at norsk vannkraft skulle bli en markedsvare i et åpent europeisk marked. Nye verdikjeder med nye og unødige elementer oppsto, da privat kraftbørs og strømselgere kom på markedet. Energiloven er Lov om produksjon, omforming, overføring og omsetning.

Statnett lot kraftbørsen i EU etablere seg både finansielt og fysisk basert på norsk strøm. Statnett ble etablert 20.12. 1991. De koordinere produksjon og forbruk.

Har Europa gjennomført en feilslått energipolitikk, kan en spørre seg! Har vi i Norge påført oss selv et alvorlig strukturelt problem uavhengig av Ukraina!

En statlig omsetningssentral må overta Kraftbørsen som omsatte for 3 milliarder, og de må fjerne strømselgerne.

Bjørn Erik Hjorth, Hamar

Spekulative aktører har bevisst posisjonert seg i forhold til verdens mest liberale energilov i EU`s integrerte marked.

Norge har gått fra lokale monopol, kommuner og fylkeskommuner, til børsmonopol eller markedsbasert kraftforsyning. Energi lovens hensikt var at norske brukere kunne velge den leverandøren som tilbød best pris, men hvordan fungerer markedet i dag?

Med NordPool, Nasdaq og Euronext, oppstod det et nytt monopol der handel på spotpris skulle selges med store påslag. Alle vet at strøm er enkelt å selge og levere.

Euronext tjente 572 millioner i Norge i 2020. (inkl Oslo Børs). Nasdaq tjener på hver transaksjon, og hadde en nettomarginen i 2020 var 44%. Nasdaq arbeider med terminkontrakter (+3 år), opsjoner, forwards og futures. I tillegg er de på spotmarkedet (timesalg).

Hvorfor er ikke Statnetts salg av strøm til EU så viktig strategisk, at det er behandlet av Stortinget, kan en spørre!

Strømpriser påvirker samfunnets utvikling. Et samfunn som skaper økte priser og renter er inflasjonsdriver. Dette fører igjen til lavere økonomisk vekst og bortfall av arbeidsplasser, som igjen fører til større forskjeller i befolkningens økonomi.

T. Tamburstuen omtalte i mars 2022, at ett øre økt kraftpris, førte til økte utgifter på 400 mill for industrien og 1 milliard for brukerne. Norske brukere betalte 41 milliarder mer i desember 2021 enn desember 2020. Mange vil nok oppleve at økte kraftpriser skaper konflikter og ubalanse i samfunnet.

I 2021 produserte Norge 157 Twh med strøm, 11 Twh med vindkraft, mens vi eksporterte 7 Twh til Europa. Importen var 5 Twh. Importen prises i forhold til den sist innmeldte og dermed den dyreste KWH. I Europa utgjør vannkraft bare 15 % av energi-forsyningen. Med andre ord. Vi hadde mye energi i 2021, strøm nok, hevder mange, men skal EU ha norsk strøm, var det ikke nok!!

Utenlandskablene har god hensikt, da strøm kan selges dag og natt. Kablene er finansiert med statlige midler, ja de siste to kablene kostet 18 milliarder og doblet kapasiteten til Europa.

Med krav om at «størst mulig kapasitet til markeds-aktørenes rådighet» kraftbørsen og strømselgere. Dette har ført til at den nasjonale norske kontrollen er overlatt til private aktører som skummer fløten uten investeringer.

Verdikjeden i kraftmarkedet består av kraftverk, transportnett og brukere. Kraftverkene tok i utgangspunktet et påslag på 21 øre.

Transportnettet dvs Statnett, distribusjonsnett, utenlandskabler og Kraftbørs, beregnet i 2022 et påslag på 28 øre, mens brukerne, industri, hjem, tjenester og strømselgere beregnet et påslag på 31 øre. Resten av EL-prisen gikk til de private aktørene og den norske stat.

Strømselgere. Norgesenergi, Fjordkraft, Hafslund med flere, er et totalt unødvendig mellomledd som ikke tilfører noen verdi. Selskapene består i stor grad av utenlandskeide finansielle investorer.

Disse selskapene tjener mye på brukernes bekostning. I 2020 tjente de 3 største selskapene mer enn 1 milliard kroner netto.

Tiltak. En statlig omsetningssentral må overta Kraftbørsen som omsatte for 3 milliarder, og de må fjerne strømselgerne.

Videre bør det etableres et kost pluss regime for prissetting i Norge. En rimelig fortjeneste med intensiver til reinvesteringer og effektivisering bør legges til grunn. Overskuddskraften kan selges til høystbydende hvor fortjenesten tilbakeføres til staten, som vurderer avgiftene.

Staten må ta styring over Statnett og Statkraft, og investere sterkere i innlandet. Elektrifisering av sokkelen bør en droppe. En bør heller utvikle alternative energi-kilder og satse sterkere på ENØK-tiltak.

Mange i Norge mener at EU`s energipolitikk er feilslått, og at det må til endringer i energipolitikken, ikke minst i Norge.