Holtet tok den endelige avgjørelsen torsdag og meddelte Färjestad sin beslutning ganske omgående.

- Klubben beklaget, men har lenge skjønt hvor det bar med den langvarige skaden jeg pådro meg for snart to år siden. De var glade for at beslutningen kom fra meg selv, selv om de syntes det var leit både for mitt eget og klubbens vedkommende, sier Marius Holtet og legger til:

- Det var ingen veg utenom å gi seg. Jeg har gått to år uten å kunne leve et normalt liv. Jeg kan ikke trene som jeg gjorde da jeg spilte hockey for Färjestad og landslaget, uten å måtte betale med en kraftig hodepine som setter meg helt ut av funksjon. Slik kunne det ikke fortsette. Hva vil skjedd dersom jeg hadde dratt på meg en ny skade, spør Marius Holtet og lar spørsmålet henge i lufta. Svaret er gitt på forhånd.

Husker ikke siste kampen

Temaet med hodekaden har vært diskutert med legene fortløpende og de har ikke lagt skjul på at en ny smell mot hodet, ville kunne være fatal. Derfor har Marius Holtet bladd om til et nytt ark i livet sitt. Han har allerede vært i arbeidstrening som snekker noen måneder, men heller ikke her kan han jobbe fullt uten at hodepinen melder seg igjen.

- Jeg må finne en jobb som ikke er for fysisk krevende og en jobb som samtidig ikke påfører meg stress, sier Holtet.

Den 29. desember er det to år siden Marius Holtet pådro seg hjernerystelsen mot Leksand i en eliteseriekamp i Sverige. Han kjente ikke noen form for smerter etterpå, men han merket at han så dårligere, spesielt på det høyre øyet, etter smellen. Slik holdt sykdomsbildet seg et par dager og så kom hodepinen, uten at Marius innså alvoret. Han fortsatte å spille hockey, først én kamp, så en til - og så en tredje mot Skellefteå.

Treneren parkerte meg

- Det var da treneren vår den gangen, Leif Carlsson, tok meg til side og spurte hvordan det var med meg. Jeg fortalte ham hvordan tilstanden var og påsto at vi hadde spilt mot Frölunda. Der og da ble jeg parkert av Carlsson. Siden har jeg aldri spilt hockey, bare forsøkt å trene litt, men funnet ut at å mosjonere er det nærmeste jeg kommer leken på isen heretter.

Marius Holtet ser i ettertid at han burde tatt signalene kroppen hans ga ham tidligere. Men han ønsket ikke å sjukmelde seg midt i oppkjøringen til OL. Dessuten er ikke kulturen i denne idretten slik at en må ut på båre for bagateller.

- I ettertid er jeg veldig glad for at Leif Carlsson parkerte meg som hockeyspiller. Jeg våger ikke tenke på hva som hadde skjedd om ikke han hadde vært våken og sagt fra i klartekst.

Tøff, men nødvendig beslutning

For Marius Holtet var det en stor beslutning å ta da han bestemte seg for å slutte med hockey:

- Det var på mange måter en logisk utgang på det hele. Jeg er 31 år. Jeg hadde vært utenfor både trening og kamper i to år. Prøvene som er tatt for å kontrollere i hodet mitt, er blitt bedre, men ikke gode nok på to år. Hva om jeg hadde fått en ny smell? Alt har vist at det fortsatt er langt fram til jeg er som før. Skulle jeg begynne med hockey igjen, måtte jeg ha trent meg opp fra bunnen. Spørsmålet er om jeg noen gang hadde klart å komme opp på mitt gamle nivå igjen. På toppen av det hele, kan jeg fremdeles ikke drive aktiviteter på annet enn på mosjonsnivå. Alt, absolutt alt, pekte mot et annet liv enn hockey. Beslutningen om å gi seg har lurte seg inn over meg, sakte men sikkert. Det var tungt å akseptere det til å begynne med, men aksepten har kommet etter at beslutningen var tatt. Dette har vært en mental prosess over tid.

Ta små hodeskader alvorlig

- Med fasiten i hånda, hvilke råd vil du gi kolleger som blir rammet av hodeskader i idrett?

- Etter å ha diskutert mitt tilfelle med legene, har vi kommet fram til smellen mot Leksand bare var dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg har fått utallige smeller mot hodet opp igjennom årene, men uten at jeg har reagert spesielt på det, eller tatt spesielle forholdsregler som å stå over kamper for å bli helt bra igjen. Småsmeller, som i første omgang virker harmløse, ristet jeg av meg. Slik sett kan det virke som om jeg falt for eget grep. Dumt, men slik er det, sier Marius Holtet som en gang håper å kunne trene et ishockeylag på ett eller annet nivå en gang i framtida.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00