De politiske partiene ble bygget opp rundt ulike samfunnsgrupper og sosiale grupper. Arbeiderpartiet var opprinnelig et parti av og for de som solgte sin arbeidskraft til andre.
Selv vokste jeg opp midt i et slikt miljø. Min far, min eldre bror, min svoger og min nevø (som var jamgammel med meg) var alle industriarbeidere på Raufoss mellom 45 og 50 år.

På det stedet er det fortsatt flere tusen industri-arbeidsplasser, mens her i Brumunddal er det omtrent ingen igjen. I Moelv er det mange, men jeg har en mistanke om at SV og Rødt står like sterkt der, som det AP gjør.

Ringsaker kommune har ord på seg for å ha vært flinke til å støtte opp under såkalt næringsutvikling, men det er jo i hovedsak butikker/forretninger som har blitt etablert.
Det må jo være mange ansatte i alle disse forretningene, men hvor mange av dem er politisk engasjert? Jeg vet ikke av noen! Og i Hamar Arbeiderparti synes rekrutteringen å ha stoppet helt opp!

Det selvsagt fort gjort å legge skylda for dårlig oppslutning på den nåværende regjeringen og dens ledelse. Jeg tror imidlertid at dette er en altfor grunn tanke. Saken er nok heller at vi har problemer med å rekruttere nyere yrkesgrupper inn i partiet.

Jeg husker da jeg søkte om opptak til universitet i Oslo. Jeg turte ikke fortelle om dette hjemme før jeg fikk beskjed om at jeg hadde kommet inn. Min gamle far banket da i kjøkkenbordet og sa følgende: «Åssen skal det bli her i verden hvis ingen vil arbeide lenger?»

For ham var det utenkelig å godta at folk i akademiske yrker gjorde noe kunne kalles arbeid. Han så trolig på dem som rene snyltere. Det var tross alt industrien som skaffet landet flest og sikrest inntekter. (men det skal sies at han ble veldig hjelpsom etter hvert, både med å finne et bosted til meg, og til å finansiere studiene.)

Jeg har vekslet noen ord med en av personene, som etter alle solemerker, vil bli sentral i det kommende kommunestyret, og jeg har tillatt meg å være litt pessimistisk med hensyn til valgresultatet til neste år. Vedkommende fnøs litt av det, men de nåværende nyhetene om AP’s resultater på meningsmålingene må jo være et tankekors.

Og i Hamar Arbeiderparti synes rekrutteringen å ha stoppet helt opp!

Ronald Bradal, Brumunddal

For hundre år siden var det Venstre og dets avlegger Radikale Venstre, som dominerte norsk politikk. De så nok ikke for seg den styrken som lå i det forsiktig framvoksende partiet, Det norske Arbeiderparti, men utviklingen løp jo fra dem.

Nå, hundre år senere, kan Arbeiderpartiet oppleve det samme. La meg nevne ett eksempel. I sin storhetstid etter 2. verdenskrig jobbet AP hardt for at alle samfunnsklasser skulle få ta del i utdanningssamfunnet.

Men det er høyst uklart i hvilken grad de mange høgskoleutdannede menneskene blir godtatt i partiet. Jeg har en ekkel følelse av de fremdeles blir sett litt skjevt på.

Min teori er derfor at partiets største problem ligger i evnen til å forstå det samfunnet som de selv har bygget opp.