Fredag 17.februar kom Rikslønnsnemnda sin kjennelse etter at regjeringen innførte tvungen lønnsnemnd i streiken på KS – området 27.september.

Resultatet var det verst tenkelige for organiserte lærere i barnehager og skoler fra Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund.

En kan mene mye om resultatet, lærernes lønnsnivå, økte priser og konsekvenser av streik. Det skal vi leve godt med. Men noen fakta er ubestridte:

  • Lærerne i skolen, uavhengig av fagforeningstilhørighet, har hatt dokumentert mindrelønnsutvikling, siden 2017.
  • Lærerne ble, jf. de siste tallene fra TBU, lønnstapere for tredje år på rad
  • Lærerne i skolen, uavhengig av fagforeningstilhørighet, har siden overføringen av forhandlingsansvaret til KS i 2004 tapt over 15 prosentpoeng sett opp mot sammenlignbare grupper
  • Organiserte lærere, i BÅDE barnehager og skoler, taper med nemndas kjennelse tusenvis av kroner hver som følge av en senere virkningsdato enn resten av ansatte i offentlig sektor.
  • Det mangler, jf. tall fra SSB, lærere med lærerutdanning i ca. 1 000 årsverk i Innlandet
  • Med unntak av utdanningsinstitusjonene i de største byene i landet, klarer ingen av lærerutdanningene å fylle opp det nødvendige antall studieplasser.
  • Konfliktnivået mellom lærerne i barnehager og skoler og vår arbeidsgivermotpart er nå høyere enn noen gang, og den siste handlingen til KS oppleves som om døra nå stenges for godt.
  • Antallet lærere som nå søker seg bort fra yrket øker betraktelig.

Sett ifra vårt ståsted virker dette som en forvridd versjon av keiserens nye klær, der man nekter å innse problemet i frykt for å faktisk måtte gjøre noe med det.

Thore Johan Nærbøe, Fylkesleder Utdanningsforbundet Innlandet

Vår opplevelse er at arbeidsgivernivået i hver kommune rundt om i Innlandet sitter med hendene foran øyene, litt som et barn som ser på skumle filmer, og håper at dette går over hvis de bare ignorerer problemet lenge nok. Det kommer det ikke til å gjøre.

Om ikke man ser en klar retningsendring når det gjelder forståelsen av rekrutteringsutfordringene til læreryrkene, så kommer denne utviklingen kun til å fortsette.

Derfor blir det forstemmende å lese uttalelsen fra KS Innlandet. De uttaler, som første setning i behandlingen av sak om tiltak for å rekruttere ansatte i barnehager og skoler, dette:

«Kommunene i Innlandet opplever ikke spesielle utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere og andre personellgrupper i laget rundt barn og unge.»

Uttalelsen kommer fra behandlingen i kommunedirektørutvalget 19.januar og følges opp av fylkesstyret 24.januar.

Sett ifra vårt ståsted virker dette som en forvridd versjon av keiserens nye klær, der man nekter å innse problemet i frykt for å faktisk måtte gjøre noe med det.

Utdanningsforbundet skal arrangere lokallagsårsmøter, fylkesårsmøter og Landsmøte dette året. Der skal ny politikk spikres, og blant de mange sakene som skal diskuteres er vårt forhold til KS som arbeidsgiver.

Hovedspørsmålet som bør stilles er hvorvidt lærerne og skolen har en arbeidsgivermotpart som bidrar til at vi når målsetningene nedfelt i regjeringers plattformer eller om den arbeidsgiverpolitikken som føres fra KS er et hinder for utvikling.

Som Oppland Arbeiderblad uttrykker det i sin lederartikkel; «KS må på en eller annen måte begynne å bygge ei bru over kløfta som er skapt. For ingen er tjent med det konfliktnivået som er nå. Aller minst elevene.»

Det er godt skrevet, men jeg tillater meg å legge til dette. «Skal dere satse på elevene, må dere også satse på lærerne.» Uten nok lærere i klasserommet med arbeidsvilkår de fortjener, vil ikke bare elevene tape. Det vil resten av samfunnet også gjøre.