By- og bygdelista har visst det lenge, og snakket høyt om det like lenge: Å rekruttere og beholde fagfolk til sykehus og kommunehelsetjeneste både er og vil bli den største utfordringen, som løses, for at befolkningen skal kunne tilbys den helsetjenesten de både fortjener og har rett på.

Også helseministeren har endelig tatt dette innover seg, noe som kom klart til uttrykk i hennes årlige sykehustale.

Der understreket hun blant annet at den omfattende praksisen med innleie av leger og sykepleiere må begrenses betydelig.

Et budskap som ikke kan sies tydelig nok! Det er ingen grunn til at vi skal fortsette å drifte våre helsetjenester med et stort antall, rådyre innleide fagfolk (med en kostnad opptil tre ganger vanlig lønn).

Ikke bare tapper dette driftsbudsjettene, men de som leies inn bidrar vanligvis svært lite til faglig utvikling som i prinsippet er en forutsetning på enhver kompetansearbeidsplass.

Videre bidrar de også ofte negativt når det gjelder kontinuitet i pasientoppfølging, noe som i særlig grad går ut over pasienter med kroniske lidelser.

Kampen om de kompetente, stabile fagfolka vil framover bare tilspisse seg. Som motkraft må det etablerte helsevesenet, så vel som det som skal etableres være så attraktive som overhodet mulig.

Attraksjonsfaktorene er kjente:

· Kort vei mellom hjem og arbeidsplass – ikke behov for biltransport i det daglige

· Gode arbeidsmuligheter for partner/ektefelle

· Gode skoler, barnehager og fritidstilbud i nærmiljøet

· Gode kulturtilbud i nærmiljøet

· Godt faglig og sosialt miljø på jobben

· Gode og fleksible tilsettingsbetingelser

Denne kunnskapen er allment kjent, og ligger til grunn for By- og bygdelistas stedige og konsekvente argumentasjon for at Hamar er det suverent beste stedet for etablering av nytt sykehus.

Det er her det er mulig å innfri de viktige attraksjonsfaktorene som vil være avgjørende for om vi får et godt sykehus – eller bare et bygg.