Takk til TV2 som i den senere tid har satt søkelys på overgrep i idretten - manglende varsling og varslingssystemer, «vandrende» overgripere og mangler ved politiattestordningen.

Og takk til andre medier som gjennom årene har tatt opp temaet: NRK i oktober 2021. VG i mars 2021. Idrettspresidentens kronikk i VG i november 2020. Nettavisen november 2020. Og mange flere.

Jeg har bakgrunn som politi og er far til tre. Jeg har i flere år engasjert meg i mine barns idrettslige aktiviteter gjennom styreverv, leder i yngres og som lagleder.

Gjennom stillingen i politiet arbeidet jeg med innføring av problemorientert politiarbeid på 1990-tallet. Temaet her var problemidentifisering, analyse, involvering av andre problemeiere og ikke minst - tiltak.

Intensjonen var at vi skulle ligge foran de kriminelle – ikke komme halsende etter når straffbare forhold allerede hadde funnet sted. Det var veldig givende å jobben med for det virket!

Slik systemet med politiattester i idretten fungerer i 2023 ligger vi ikke i forkant - vi kommer halsende etter. Politiattestene gir en falsk trygghet.

Jeg har siden 2019 engasjert meg i arbeidet med politiattester. Årsaken til dette er at jeg i egen klubb gjennom årene har erfart at politiattester ikke håndteres godt nok.

I samarbeid med Innlandet Idrettskrets er det utført markedsundersøkelser i Innlandet. Som initiativtager til et bedre system har jeg gjort egne nasjonale undersøkelser.

Undersøkelsene viser at min klubb ikke står i en særstilling her. Klubbene har ikke kontroll på arbeidet med politiattester.

Dette ble godt illustrert av TV2 den 13. februar. De har manglende rutiner. Attesten er svært enkelt å forfalske. Det fåtall av klubber som har kontroll på dette bruker uforholdsmessig mye ressurser på å holde oversikt. Selv de klubbene med ressurser har ikke full oversikt og kontroll.

Jeg har selv aldri blitt bedt om politiattest i mitt arbeid i idrettsklubben. Det er mulig årsaken til dette er at jeg jobbet i politiet. Men skinnet kan bedra. Dette har TV2 nylig vist. Skinnet bedrar. Landet rundt. Dessverre.

Hva er problemet – finnes det en løsning?

Å skaffe en politiattest er rett og slett en kronglete prosess. Et eksempel: en person har fått et verv som krever politiattest.

For å skaffe politiattesten kreves 11 manuelle prosesser innen attesten er kvittert ut i idrettslaget. Videre er attesten enkel å manipulere ved et enkelt redigeringsprogram for pdf.

Og så må man jo stille spørsmålet; hvem skal vernes?

Thorleif L. Sørhol Nielsen, Tidligere politi, investor og forhåpentligvis en bidragsyter

Og når attesten først er mottatt: selve attesten er kun et øyeblikksbilde. Dersom en person har samme rolle over tid, er det i dag slik at attesten ikke kan fornyes.

Vi lever jo alle våre liv – på godt og vondt – i sanntid. Det som var situasjonen et år – er ikke nødvendigvis den samme – måneden eller året etter.

En digitalisering og automatiske prosesser vil gi muligheter for å forenkle prosessen slik at 11 manuelle grep er historie.

Det vil også kunne sikre mot manipulering av attester. Videre må lovgiver gi idretten anledning til å fornye attester fortløpende. Det er viktig at disse kontinuerlig «vaskes» mot politiets registre.

Vi må rett og slett ha en "refresh button" for politiattestene. Slik vil attestene gi et korrekt bilde av virkeligheten – slik den er i dag – og ikke slik den var da vervet ble tildelt.

Det kan synes som om dagens ordning er etablert for et arbeidstaker-arbeidsgiverforhold. Dette passer ikke nødvendigvis i idretten.

Arbeidsgiver har en helt annen kontakt og oppfølgning av ansatte enn det idretten har i forhold til sine trenere og lagledere. Kontrollspennet kan være et felles møte på våren i fotballen.

Dette er ikke nok og systemet på være tilpasset den enkelte bruker.

I diverse debatter hører man jo at personvern er en utfordring. Ja det er en utfordring og skal håndteres på en skikkelig måte, men det er fullt løsbart.

Og så må man jo stille spørsmålet; hvem skal vernes? I Norge har vi en god tradisjon for å gi folk en ny sjanse og det er også rettsstatens prinsipper. Har du gjort opp for deg og tatt din straff skal du få en ny sjanse.

Det er vel og bra, men hvorfor er det noen som ikke får en sjanse i det hele tatt?

Og i forhold til personvern; det er ikke lenge siden jeg måtte gi personvernopplysninger og helseopplysninger til en dørvakt i Italia (Covid pass). Det gjorde ikke meg noe, men det viser jo at det er fullt mulig om man setter ressurser til.

Som styreleder i Nok. Hamar - en stiftelse som jobber for overgrepsutsatte og deres pårørende, har jeg selv sett hvordan overgrep påvirker enkeltpersoners liv.

Overgrepet skjer oftest fra en person man har tillit til. Konsekvensene kan bli et liv utenfor vanlig arbeidsliv og med utfordrende personlige relasjoner.

Vi må gjøre det vi kan for å unngå at overgrep finner sted. Samfunnet må gjøre det den kan for å hindre at overgrep skjer i deres organisasjoner.

Vi har klart å digitalisere førerkort, vitnemål, jegeravgift og skyteprøver. Vi har har heldigital selvangivelse. Og vi har utstedt coronapass. For å nevne noe.

Som samfunn har vi alt å vinne på å hindre at overgrep finner sted. Vi har allerede en null-visjon i forhold til antall drepte i trafikken. Vi bør ha en null-visjonen for seksuelle overgrep. Da er et godt fungerende system for politiattester et viktig grep.

Et godt system er forebyggende. Et godt system gjør at vi ligger i forkant. Et godt system vil være avskrekkende for mulige overgripere.

Et godt system bringer oss tilbake til suksessen med 90–tallets problemorienterte politiarbeid. Det ville vært et stort fremskritt.