Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Legitimitet er et begrep som kan knyttes til eksperter, ledere, yrkesgrupper, og organisasjoner.
Det kan knyttes til hvordan folk flest oppfatter og har tillit til personer, profesjoner eller organisasjoner. Relasjonen politi og legitimitet er interessant.
Samfunnet og borgernes vurdering av norsk politis legitimitet er alltid viktig.
Store norske leksikon definerer begrepet legitimitet slik:
«At noe har legitimitet vil si at det er bredt akseptert, enten fordi det er godkjent i lov eller fordi det av andre grunner anses rettmessig eller rettferdig. Ofte kan det som har sterk støtte i folkemeningen bli ansett som legitimt, selv om det ikke alltid vil gjelde.»
Politiforskerne Terrill, Paoline & Gau (2016) skriver, for politiet, at legitimitet er borgernes aksept av politiets autoritet. Den definisjonen går til kjernen.
Den viser at politiet som organisasjon har legitimitet når folk flest har tillit til og tiltro til at politiet fyller og utfører samfunnsrollen sin på en måte de aksepterer.
Når slikt skjer, reduseres politiets legitimitet.
Rune Glomseth
At politiet som samfunnets sivile maktapparat har faglig og etisk kompetanse, at de prioriterer ressursbruken fornuftig, og at de er effektive og oppnår akseptable resultater med kvalitet og ønskede samt positive effekter for samfunnet og folk flest.
I tillegg at de har holdninger og verdier samt atferd som er innenfor det folk flest synes er akseptabelt. Likeledes at politiets ledere har evne til å lede og framstår som kompetente og hel ved.
Samlet sett at etaten og det enkelte politimenneske aksler rollen sin og den autoritet den medfører på en god måte.
Når det skjer hendelser som det settes søkelys på og rettes kritikk mot, settes politiets legitimitet på prøve.
Det kan være situasjoner som innebærer svak profesjonalitet og respektløs opptreden, utnyttelse av stiling som politi og/eller politileder, svak rolleforståelse, unødvendig maktbruk, skyteepisoder der det reises spørsmål om nødvendighet for oppdragsløsningen, overtredelser av lovregler, instrukser eller profesjonelle standarder, og dårlig dømmekraft eller svak ledelse m.m.
Når slikt skjer, reduseres politiets legitimitet.
Forskerne nevnt over, peker på at politiets legitimitet bygger på tre pilarer; prosessuell rettferdighet, maktbruk og politiets kultur (min oversettelse).
Det er altså hvordan borgerne, politikerne og media oppfatter politiets arbeidsmåter, politiets bruk av makt i yrkesutøvelsen og hvordan politikulturen (-kulturene) kommer til uttrykk i holdninger, verdier og tydeligst i politiets praksis som utøver av yrkes- og samfunnsrollen.
Godt politiarbeid som sikrer politiets legitimitet krever høy faglig kompetanse, etisk bevissthet og god dømmekraft som sentrale faktorer for å leve opp til samfunnsoppdraget.
Disse kravene gjelder alle politiansatte. De er særlig viktig for to grupper; nemlig politifolk i frontlinjen og politiledere. I et liberalt demokrati som vårt bør vi være glade for at politiets legitimitet stadig er et tema som diskuteres.
Det er en kvalitet ved vårt samfunn.