Det snakkes mye om inkludering og mangfold i skolen og i samfunnet. Inkludering er absolutt viktig. For hvordan skal vi ellers kunne gjøre samfunnet til et litt varmere sted der flere mennesker kan kjenne seg godtatt og som medspillere? Hvordan kan vi alminnelige mennesker lære å tenke på inkludering i hverdagen?

Er det inkludering vi har i tankene når vi stresser av gårde på vei til jobb eller skole, eller når vi må rekke de ulike fritidsaktivitetene, eller når vi kjenner at hverdagens- eller ferienes krav blir mye?
Svaret blir vanligvis nei. Vi tenker oftest på oss selv, og så tenker vi på våre nærmeste.

Det fordrer et visst overskudd å tenke inkludering, tror vi kanskje. Men nei, kanskje ikke. For inkludering er et tankesett som kan læres.
Og samtidig må viljen til å handle inkluderende være der.
Inkludering dreier seg om å ikke bare tenke på seg selv og sine, men også gjøre noe for andre som trenger å bli inkludert.

De fleste av oss synes det er ganske greit at mangfoldet er der, mangfold av både sterke og svake grupper, så lenge vi slipper å måtte stille opp for de mer svake gruppene når vi selv er fullbooket! Men heldigvis finnes det unntak: Mennesker som står klare med åpne armer, som er varme og rause til tross for at timeplanen deres er fullstappet nok.

Jeg hadde en sjokkerende samtale med en annen mor her en dag. Hun fortalte meg at hennes sønn ikke lenger fikk lov til å være sammen med en såkalt upopulær gutt som han var blitt god venn med, fordi da risikerte også hennes egen sønn å bli mer upopulær!

Så hennes sønn måtte derfor nektes samvær med den upopulære vennen, og i stedet måtte hun som mor gjøre alt hun kunne for å øve sønnen sin opp til å være sammen med de mer populære barna - de som hadde innflytelse-, god fysikk og hadde tilstrekkelig sosial kompetanse!

Hva da med inkludering? spurte jeg. Nei, det kunne ikke hun og hennes egen sønn ta hensyn til. Hennes familie måtte tenke på å være «innenfor» selv! Hva så med den upopulære gutten? spurte jeg. Nei, han måtte finne seg nye venner, mente hun! Tror du den upopulære gutten raskt finner seg nye venner? Nei, det trodde ingen av oss, men det kunne ikke hun ta hensyn til, sa hun.

Det forunderlige var at denne moren fremsto som ressurssterk og godt fungerende, men likevel var hun helt uinteressert i å tenke inkludering, fordi hun kretset rundt seg selv og sine. Jeg ble svært overrasket og også sjokkert.
Det hun ikke kunne forstå var at hun ødelegger for så mange ved å ha slike holdninger, og samtidig innprenter hun disse usunne og ekskluderende holdningene videre til sine barn.

Ja, og jeg er ikke noe bedre selv. Andre ganger er det meg som tenker og handler ekskluderende. Men kloden vår er et mangfoldig og sårbart sted å leve! Det vi alle trenger å lære er inkludering der mennesker forsøker å hjelpe hverandre og omgivelsene, så godt det lar seg gjøre, og etter beste evne!

Hva skulle jeg sagt til denne moren? Jo, jeg skulle absolutt fått fortalt henne at verken hun eller jeg gjør tilværelsen til et bedre sted ved å ekskludere andre! Når vi ekskluderer andre, for å forsøke å beskytte- og sikre vårt eget, så velger vi samtidig å gjøre akkurat det samme som er blitt gjort overfor utsatte grupper tidligere; slik som mot samer, homofile, romanifolk, funksjonshemmede osv.

Diskriminering og utestengning kalles det. Og hva skjer med et inkluderende og mangfoldig samfunn da? Jo, det innskrenkes, blir mindre raust, og også kaldere.

Ønsker vi å leve sånn? Forhåpentligvis ikke. De fleste av oss ønsker seg et varmere samfunn, og da trenger vi inklududerende holdninger! Men for å kunne øke dette, øke varmen i samfunnet, i stedet for å minske den, må vi være i stand til å stikke fingeren i jorden og se hvem vi er!

Ja, så er alt for mange av oss selvsentrerte. Men de som gjør mest for andre, de som klarer å inkludere mennesker som står utenfor, og gir hjelpende hender uten å behøve å gjøre dette. Disse menneskene er faktisk annerledes! De har varme, engasjement og masse medmenneskelighet! Det er slike mennesker som kan bli store hverdagshelter for så mange av oss!

De kan bli lyspunkter når barn er fortvilet og ikke ser noen vei ut! Så tusen takk til alle dere fantastiske mennesker som står på og gjør hverdagen lysere og gladere for så mange av oss! Jeg har møtt på dere så mange ulike steder! Uten dere ville ikke inkludering og mangfold ha noen sjanse til å overleve blant oss alminnelige!

Det forunderlige var at denne moren fremsto som ressurssterk og godt fungerende, men likevel var hun helt uinteressert i å tenke inkludering, fordi hun kretset rundt seg selv og sine. Jeg ble svært overrasket og også sjokkert.

Beate Lund-Andersen, Mamma, lærer og sykepleier, Hamar

Men av dere blir vi inspirert, av dere får vi et ønske om å endre oss; bli mer varme og inkluderende selv! Inkluderingens kostnad er likevel det å måtte dele kaka på enda flere!

Og det tror jeg så mange av oss kan klare bare vi forstår viktigheten med å ha inkludering av andre høyt på prioriteringslisten!