I en ideell verden er det slik at politiske partier skal fange opp mest mulig av velgernes krav og ønsker, for så å utvikle en politikk som kan oppfylle flest mulig av disse kravene.

Men, samfunnet er ikke så enkelt at velgere flest bestemmer seg for hvilket parti de vil stemme på, ut fra hvordan de ulike partienes programmer ser ut.

Jeg tror at partiprogrammer er noe som stort sett bare blir lest av de som lager dem, og kanskje noen av dem som vedtar dem i et eller annet møte.

Nei, akkurat hvilken vei valgvindene blåser, er et fenomen som er vanskelig å forstå og enda vanskeligere å beskrive.

Jeg synes at HA´s forsøk på å gjøre dette i dag (25/1- 2023) viser hvor vanskelig det er. Bakgrunnen er en meningsmåling som viser en til dels dramatisk utvikling i oppslutning til de politiske partiene her på Hedemarken.

Målingen viser at det kan skje store endringer til høsten, i hvilke partier som kommer til å styringsretten etter neste kommunevalg.

Et praktisk eksempel på spriket mellom ønsker og praktiske muligheter, er energi-«behovet».

Nå jeg setter behov i anførselstegn, er det ut fra bevisstheten om filosofen Arne Næss sitt skille mellom behov og ønsker. (Tankene i hans bok om Økosofi, som er kjent internasjonalt og som der blir kalt Deep Ecology.)

Les også

Partiet kan miste makta, og nå sitter Kai Ove på svaret om hvem som skal bli ny ordfører

Jeg ble født i 1945, og har derfor levd i en periode der vår materielle levestandard har blitt stadig bedre – gjennom hele perioden.

Trolig er det slik at det er en fortsettelse av slike forbedringer, som folk flest forventer og krever av politikerne. Problemet i dag, er at tiden for stadige forbedringer, trolig er over.

Det er to overordnede årsaker til dette: Klimautviklingen og overforbruk av klodens ressurser.

Samtidig er det slik at ofrene for ulike krigshandlinger og for naturkatastrofer, kommer stadig nærmere oss alle – ikke bare gjennom nyhetssendingene, men også via flyktninge- og migrasjonsutviklingen.

Jeg vil anta at en stigende antall aktører innen politiske organer, er klar over disse forholdene.

Men, jeg er langt fra sikker på at hovedmotivet for å drive med politikk, er å oppfylle vedtatte programmer.

Det er nok heller ønsket om å ha makt, eller enda oftere: å forhindre at andre får for stor makt. Politikk har blitt kalt så mangt: Både det muliges kunst, det umuliges kunst, eller som Olof Palme sa: Politikk er å ville!

Ved minst to anledninger i løpet av det siste året, har jeg diskutert med velkjente politiske aktører om hvem som vil bli ordfører her i Ringsaker i neste periode.

Mine diskusjonspartnere har gått ut fra, nærmest som en selvfølge, at Arbeiderpartiet vil fortsette som ordførerpartiet, men jeg har tvilt.

Den meningsmålingen som HA presenterer i dag, styrker meg i troen på at vi kan få et skifte.