• I bresjen: Det er Stange-ordfører Nils A. Røhne som har tatt initiativ til oppropet som er underskrevet 29 ordførere.
  • Engasjerte: Ulf Skårholen (f.v.) ,Ståle Støen, Nils A. Røhne, Pål Kjorstad, Marius Andresen og Kaj W. Teppen er samstemte om rovdyrforvaltningen.

– Sånn det er nå, utnyttes ikke alle mulighetene som finnes for å felle rovdyr i grønn sone. I rovdyrforliket fra 2011, står det tindrende klart at det ikke skal være rovdyr med skadepotensial i grønn sone, sier Stange-ordfører Nils A. Røhne.

Han har nå sendt et opprop mot rovdyrforvaltningen i såkalt grønn sone (prioriterte beiteområder). Oppropet er underksrevet av 29 ordførere i Hedmark, Oppland og Akershus, og er sendt til Miljøverndepartementet og Stortinget. Formålet er at det skal være et innspill til diskusjonen om ulvesonen som skal opp i Stortinget.

Effektivisering

Røhne og de 28 andre ordførerne etterlyser nå en bedre oppfølging av vedtaket fra 2011, og en mer effektiv forvaltning innenfor den grønne sona. Så langt i år er det 129 sauer som er drept av rovvilt i Hedmark.

– Vi trenger handlingsrom som er større enn det som er i dag. Det kan være at det i grønn sone kan være stående fellingstillatelse uten at man må søke. Bruk av helikopter i felling er også et mulig hjelpemiddel, sier Røhne.

I oppropet nevnes også muligheten om lokal rovviltforvaltning og bruk av opptrente ulvesporhunder.

Trenger hjelpemidler

Sauebonde og representant for Løten og Vang beitelag, Ulf Skårholen, er glad for Røhnes initiativ, og mener det trengs nye tiltak for å få bukt på rovdyrproblemene innenfor grønn sone.

– Jeg mener at problemet ikke er å få skadefellingsløye. Problemet er at når vi først får løyve, har vi ikke hjelpemidlene vi trenger for å felle ulven, forteller han.

Han synes ikke det er inhumant om man tar i bruk helikopter for å felle ulv.

– Midlene som brukes er uinteressante. Det viktigste er at rovviltet som gjør skade fjernes fra prioriterte beiteområder, forteller han.

Fare for næringen

Sauebonde Kaj W. Teppen fra Åsbygda mener det må tas grep for å holde liv i beitenæringa.

– Sånn som situasjonen har vært i år har det vært katastrofe. Det er ikke grunnlag for beitenæring om det ikke bedres, sier han.

Han forteller at situasjonen for bøndene har endret seg de siste årene.

– Før var det sånn at man kunne ta seg fri og få gjort andre ting når dyra ble sluppet på beite. Nå er det sånn at den beste tida er når sauene er i fjøset. Men vi må være optimistiske på at oppropet vil hjelpe, sier Teppen.

- Psykisk belastning

Nils A. Røhne har forståelse for de som velger å gi seg med sau på grunn av rovvilt.

– Nå har vi 14 som driver med sau i Stange. Det er mye færre en før, og det er en krevende situasjon. Rovdyr har nok en sterk påvirkning på det, forteller Røhne.

Han har forståelse for de som har opplevd store tap på grunn av rovdyr gir seg.

– Det er psykisk belastende å finne sauen som er tatt av rovdyr på beite. Vi må legge til rette så godt som mulig for beitenæringen, sier han.

Ulf Skårholen fra Løten har selv opplevd tap på grunn av rovdyr flere ganger. Han har også forståelse for de som velger å gi seg.

– Første gangen jeg hadde besøk av rovdyr var tilbake i 1991. Jeg skjønner dem som gir seg veldig godt. Sånn som situasjonen er nå er det ikke menneskelig, forteller Skårholen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00