- Det gikk ut over nattesøvn og livskvalitet for min del. Jeg orket ikke mer, og bråbestemte meg for å slutte, forteller Olav Landheim på Skramstad Østre.

Mens det i 1999 var 46 sauebønder og 3.082 vinterfôrede dyr i Løten, var tallene i fjor bare halvparten: 24 bønder og 1.209 sauer.

- Det er ganske dramatisk, og vi venter egentlig bare på at flere skal telle på knappene. Vi ser ingen grunn til at utviklingen skal bli noe annerledes de neste årene. Færre sauebønder fører til mindre produksjon og mer import av sauekjøtt. Skal vi ha et bærekraftig landbruk i Norge, bør vi ha som siktemål at vi er mest mulig selvbergende innen produksjon som har en naturlig tilhørighet her, mener landbrukssjef Stein Enger ved interkommunale Hedmarken Landbrukskontor.

Lik utvikling på Hedmarken

I går presenterte han tallene for politikerne i driftsutvalget i Løten, som også fikk et innblikk i utviklingen i andre deler av husdyrbruket. Også storfebønder, melkeprodusenter og ammekuprodusenter er blitt færre de siste ti årene, men der øker likevel produksjonen som følge av ny teknologi.

Den store nedgangen i antall sauebønder er først og fremst et rovdyrproblem, ifølge landbrukssjefen.

- Det er ikke til å legge skjul på. Sau har størst tilbakegang i de rovdyrutsatte områdene, og vi ser den samme dramatiske utviklingen i for eksempel Stange og Vang, forteller han.

- Valg mellom sau og ulv

Olav Landheim er en av de mange som har gitt seg med stordrift på sau. Han har hatt krølltoppene i hus siden 1975, og drevet i større skala fra 1989. Da han ga opp i 2012, hadde han 160 vinterfôrede sauer og driften tilsvarte 1,5 årsverk.

Også han oppgir rovdyr - og da spesielt ulv - som årsak til at han kastet inn håndkleet.

- Ulveangrepene ble for mange og det ble for store dyrelidelser. For meg var det dyreplageri. Sauene dør ofte ikke av skadene før etter flere dager. Det tok for hardt på psykisk, og jeg merker jo i dag at jeg har mye bedre livskvalitet. Jeg er glad jeg plutselig tok valget om å slutte, sier bonden, som i dag har igjen drøyt 20 søyer, mest for å holde innmarksbeitet i hevd.- Dette er så få at det nærmest er for en hobby å regne, sier han.

Ingen ulvehater

Landheim avviser at han er noen ulvehater.

- Jeg mener bare at de som bestemmer må velge det ene eller det andre. Det er noen naturgitte forhold som hindrer at ulv og sau kan leve sammen, påpeker han.

Det er ifølge landbrukssjefen mest vanlig blant slagne sauebønder å slutte helt med dyrehold, fordi de ofte ikke har arealgrunnlaget til å satse på storfe. Men Landheim satser nå på å være oppegående med slaktegris i nytt anlegg fra høsten.

Les også
NYHET Se unike bilder av ulvene her!
Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00