Etter valgresultatene er klart, skal det fordeles totalt 19 utjevningsmandater, ett fra hvert fylke. For å være med i konkurransen om disse mandatene er det to kriterier som må oppfylles:

Partiet må komme over sperregrensen på fire prosent oppslutning nasjonalt og partiet må være underrepresentert gjennom distriktsmandatene på Stortinget sammenlignet med hvor høy oppslutning det har nasjonalt.

Det er de minste partiene som forsyner seg av flest utjevningsmandater.

Etter at det er avgjort hvordan de 19 utjevningsmandatene blir fordelt mellom partiene, skal det bestemmes hvilket fylke de forskjellige partiene skal få sine utjevningsmandater fra.

Avansert regnestykke

For å finne ut av dette, regner man ut en såkalt restkvotient for de partier som skal ha utjevningsmandat. Dette gjøre for hvert parti i hvert av fylkene. Måten man finner denne brøken på er å se på sammenhengen mellom hvor mange stemmer man har fått i fylket og hvor mange mandater man har fått inn.

Når man så har fått en restkvotient på alle partier i alle fylker, settes disse opp i en rangert rekkefølge. Og så starter man på toppen.

Dersom for eksempel Senterpartiet i Akershus har høyest restkvotient av alle, får de det første utjevningsmandatet. Da har Akershus brukt opp sitt utjevningsmandat og Senterpartiet har da også brukt ett av sine utjevningsmandater.

Slik fortsetter man nedover helt til alle partier har fått så mange utjevningsmandater de har krav på og helt til alle fylker har fått sitt ene utjevningsmandat. Etter hvert vil man måtte hyppigere og hyppigere måtte hoppe over partier i kvotientrangeringen, enten fordi partiet har brukt opp sine utjevningsmandater, eller fordi fylkene allerede har fått sitt mandat.

SV ligger best an

I Hedmark er det SV og Karin Andersen som har fått utjevningsmandatet de to siste stortingsvalgene. I 2005 var det Høyre som fikk mandatet. I alle tilfeller har det vært slik at det er det største partiet av dem som ikke har fått et distriktsmandat som har fått utjevningsmandatet. Dette er hovedregelen i alle fylker og er spesielt gjeldende i fylker som Hedmark, som i utgangspunktet har veldig få distriktsmandater og således mange partier som kommer over sperregrensen, men som ikke får distriktsmandat. I Hedmark er det størst sannsynlighet for at SV havner i den posisjonen – med størst konkurranse fra Venstre (dersom de bryter sperregrensen) og muligens MDG og KrF.

Det som imidlertid kan velte disse partienes mulighet, er om Frp og Tor André Johnsen ikke blir direkte valgt.

Da vil partiet høyst sannsynlig ha såpass mange overskuddsstemmer at de vil få utjevningsmandatet i Hedmark. Slik sett kan man si at de som ønsker seg Karin Andersen på Stortinget faktisk har større sjanse til å få ønsket sitt oppfylt dersom Johnsen blir valgt inn direkte (hvis ikke SV skulle gjøre et brakvalg i Hedmark).

Nå er det ikke skrevet i stein at det største partiet som ikke kommer direkte inn er det som får utjevningsmandatet, selv om dette er hovedregelen.

Også Høyre, Arbeiderpartiet (dersom de kun får to faste) og Senterpartiet (dersom de kun får et distriktsmandat) har reelle mulighet ettersom de fort kan få veldig mange overskuddsstemmer, men også de mister trolig sin mulighet om ikke Frp kommer inn.

Det kan dog ligge en liten mulighet for at man ender opp med noe som bryter med alle «regler» når det gjelder utjevningsmandatet.

Når utjevningsmandat nummer 18 og 19 skal deles ut, får man ofte noen merkelige utslag ettersom mange av partiene har «brukt opp» sine utjevningsmandater. Dersom Hedmark er av de siste fylkene som får utjevningsmandat, kan i realiteten alle partier som kommer over sperregrensen ha en mulighet.

Etter valget i 2005 fikk Venstre inn et utjevningsmandat i Finnmark, til tross for at partiet kun fikk 2,2 prosent av stemmene

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00