Det fastslår Sivilombudsmannen i en fersk rapport. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Viensenteret i mai i år og kommer med flere påpekninger etter sin varslete visitt.

Viensenteret er en av tre akuttavdelinger ved Hedmark ungdoms- og familiesenter. Avdelingen i Hamar tar imot ungdom i alderen 13–18 år. Viensenteret en lukket avdeling der ungdom kan plasseres etter midlertidig tvangsvedtak.

LES OGSÅ: Her er hele rapporten

Bør skjerpes

Konklusjonen fra Sivilombudsmannen er at de unges rettssikkerhet ved akuttavdelingen bør skjerpes. Blant annet fant Sivilombudsmannen at det i noen tilfeller var blitt bestemt at ungdommer i en periode ikke skulle ha adgang til fellesrom og fellesskap – uten at det ble fattet ved tak om dette.

– Når ansatte bestemmer at en ungdom ikke har adgang til fellesskap med andre ungdommer framstår dette som en begrensning i bevegelsesfriheten som det bør fattes vedtak for. Uten vedtak har heller ikke ungdommene mulighet til å klage på avgjørelsen, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Bruk av politi

Han påpeker også at Viensenteret ved flere anledninger i 2016 og 2017 hadde politibistand. Sivilombudsmannen understreker at det er svært inngripende å benytte politibistand inne på en institusjon og at institusjonene ikke har anledning til å bruke politiet til å løse egne oppgaver.

Rapporten fra Sivilombudsmannen tar også opp problematikken rundt ungdom som av ulike grunner utsettes for mye bruk av tvang. I tilfeller med alvorlig selvskading eller vedvarende selvmordsfare er det bred internasjonal enighet blant eksperter om at man bør forsøke å unngå innleggelser så langt det er mulig.

– Det er en risiko for at ungdom som skader seg selv og som har sin omsorgsbase på en barnevernsinstitusjon som har lov til å bruke tvang, får en omsorg som ligner den man nå søker å unngå i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Falkanger.

Bevisst forhold

Han påpeker at Viensenteret hadde et bevisst forhold til bruk av kroppsvisitasjon og hadde rutiner som skal sikre at ungdommen aldri er helt avkledd.

– Dette er positivt, sier sivilombudsmann Falkanger.

Ellebeth Gjøra Abelsen er enhetsleder i Hedmark ungdoms- og familiesenter - Akutt.

Her er hennes svar på HAs spørsmål:

Hva tenker du/dere om rapporten til Sivilombudsmannen?

– Sivilombudsmannen har avdekket en del punkter de mener vi bør se nærmere på. Dette er noe vi tar på ytterste alvor. Sivilombudsmannen peker på viktige forhold som er i skjæringspunktet mellom barnevernet og andre instansers ansvar. Å ivareta barna og påse at de har det godt og trygt er vår viktigste prioritet. Ungdommene som bor her, befinner seg i en krisesituasjon og har behov for hjelp og plassering utenfor hjemmet.

- Vårt mål er å ta vare på dem i den krisen de befinner seg i når de plasseres hos oss. En plassering på en akuttinstitusjon er ofte en uavklart og kritisk situasjon. Derfor er vi opptatt av at ungdommene skal få en mest mulig forutsigbar hverdag, at de møter tydelige og trygge voksne som behandler dem med respekt, gir gode tilbakemeldinger og omsorg. Det er viktig for oss at ungdommene trives og føler seg trygge, svarer Gjøra Abelsen.

prøve å unngå tvang

Hva vil Viensenteret gjøre for å bedre de påpekte forholdene?

– Vi er nå i gang med å gjennomgå vår praksis på området - samt iverksette tiltak som sikrer at rutiner og prosedyrer blir fulgt. Vi vil jobbe for implementering av gode rutiner for systematisk dokumentasjon. Vi vil jobbe for bedre å dokumentere det arbeidet som blir gjort når det gjelder forebyggende arbeid og samtaler med ungdommen i forhold til hva vi kan gjøre for å unngå bruk av tvang. Som Sivilombudsmannens rapport sier jobbes det allerede aktivt for å løse opp i begrensning av bevegelsesfrihet når det er besluttet et vedtak om dette.

Sivilombudsmannen peker også på at noen ungdommer som både trenger omsorg og behandling fra psykisk helsevern kan være utsatt for for mye tvangsbruk. 

- For å gi et godt tilbud til disse ungdommene har vi et tett samarbeidet med Sykehuset Innlandet. I tillegg arbeider Bufetat, sammen med Bufdir og Helsedirektoratet med å planlegge etableringen av egne institusjoner for de ungdommene som har behov for omfattende hjelp både fra spesialisert psykisk helsevern og Bufetat, sier Gjøra Abelsen.

Hvorfor er det nødvendig å bruke politibistand?

– Barna hos oss skal oppleve at det er trygt og godt å være hos oss. I de tilfellene hvor vi har bedt politiet om bistand har det blitt vurdert at det er stor risiko for de ansattes og/eller ungdommens liv og helse. Vi forsøker alltid å løse situasjoner med miljøterapeutiske verktøy, og i stor grad lykkes vi med dette. I noen tilfeller lykkes vi ikke og har da bedt om bistand fra politiet, svarer Gjøra Abelsen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00