Vien gård på rundt 300 mål foreslås omregulert fra dyrka mark til boliger og næringsareal i forslaget til Hamars nye kommuneplan.

Alt tyder på at det blir et av de heteste temaene i kommuneplandiskusjonen.

Det er langt fra sikkert at Fylkesmannen i Hedmark vil si ja til omdisponering. Fylkesmannen er satt til å passe på at statlige forventninger følges opp, og jordvern er en av dem.

Ypperste kvalitet

Men hva slags jord finnes på Vien gård, og hva er den verdt?

Rådgiver Hege Ulfeng ved Norsk institutt for bioøkonomi på Ås viser til kartlegging som er gjort av jorda på Vien gård. Kartleggingen viser at jordene på begge sider av Vienvegen er av ypperste kvalitet (begge jordene er lagt inn i forslaget).

Mye av jorda er av typen Phaeozem, som har høyt innhold av organisk materiale og kalk.

– Jorda på Vien gård har alt man kan ønske seg for god plantevekst. Kartet Jordkvalitet viser at nesten all jorda her har svært god jordkvalitet. Det betyr at jorda er lettdrevet og gir grunnlag for gode og årssikre avlinger dersom den drives etter god agronomisk praksis. Det kan ta tusen år å lage god matjord, sier Ulfeng.

Jorda på Vien brukes i dag til å dyrke bygg.

I dag er 3,3 prosent av arealet i Norge dyrka mark. Av dette igjen er det bare en tredjedel som kan brukes til produksjon av matkorn.

Dyrke opp skog

I Hamar snakker noen om at det er mulig å flytte matjord.

– Ja, det er mulig, og gjøres ved vegutbygging, men det vil alltid redusere fruktbarheten på arealet i noen år, ifølge Ulfeng.

– Kan å nydyrke arealer erstatte opprinnelig dyrka mark?

– Det er sjelden like produktivt. Det er en grunn til at de arealene som er dyrket opp, er det, fordi man begynte med de beste arealene. Skal man nydyrke, må man fort gå til arealer hvor det er høyproduktiv skog, og vil fort komme i konflikt med skogbruk, påpeker Ulfeng.

Stortinget har skjerpet hensynet til jordvern, og fra 2020 er ambisjonen at kun 4.000 mål dyrka mark skal omdisponeres. Men økonomisk er det liten tvil om hva som er mest lønnsomt.

Et jorde på ett mål kan produsere 450 kilo korn, som gjør at bonde, møller, baker og butikk til sammen kan tjene 25.000 kroner.

Ett mål med kjøpesenter derimot, kan omsette for 50 millioner kroner på det samme målet per år.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.