Da siste istid var over for 7.000-8.000 år siden, tok det ikke lang tid før de første menneskene kom vandrende sørfra. Rundt Rokosjøen er det funnet et tjuetalls steinalderbosettinger og mange dyregraver.

Siden da har Rokosjøen spilt en enormt viktig rolle blant annet med å gi energi til industriutviklingen på Ådalsbruk, for tømmerfløting, som fiskevann under krigen og i nyere tid som fritidsområde.

STRID MED SKOGSNÆRINGEN

Mandag 6. mars skal historielagets ferskeste utgivelse «Rokosjøen – Løtens glitrende perle» lanseres på et åpent arrangement på skytterhuset. Forfatter Arne Erik Monsrud har fått 20 minutter til å presentere boka. Han har en utfordring med å velge ut hva som skal trekkes fram. Svartelvens damholdsforening, som ble dannet av grunneiere langs elva, er det i alle fall naturlig å nevne.

– De sikret seg rettighetene til vannet som rant inn og ut av Rokosjøen, for å produsere kraft. Det ble satt opp masse møller langs elva, forteller Monsrud.

Damholdsforeningen og eierne av Stensåsen skog hadde motstridende interesser. Tømmerfløtingen gjennom Vesleåa, over Rokosjøen, videre nedover Svartelva og ut i Mjøsa krevde stor vannføring om våren, men Damholdsforeningen ville ha jevn vannføring gjennom hele året. Under fløtinga hendte det også at tømmeret gjorde skade på damanlegget, noe som slett ikke bedret forholdet mellom partene.

Konflikten fant sin løsning ved at skogeierne fikk tillatelse til å overføre vann fra Vesleåa til en tømmerrenne. Denne har hatt så stor betydning at det langs vegen i Østre skogbygd er laget en liten tømmerrenneutstilling.

DAMVOKTER MED TELEFON

Rokosjøen er demmet opp flere ganger, sist i 1938. Da kom også reglementet «for manövrering av Rokosjöen». Dokumentet er gjengitt i boka. Her står det blant annet at «Dammens manövrering forestaaes av en av vedkommende regjeringsdepartement godtatt mann, som skal være norsk statsborger. Han skal bo nær dammen og ha telefon». Dette dokumentet er en av årsakene til at det ble bok om Rokosjøen.

– Det er gjengitt flere dokumenter i boka som ble sendt i forbindelse med oppdemmingen av Rokosjøen. Kona mi fant dem da hun ryddet i papirene etter foreldrene sine. De bodde på Korslund, der industrihallene til Moelven Løten står nå. Rokosjøen var opprinnelig tenkt som en artikkel i årboka, men så fant vi disse gamle papirene. Da ble det bok, sier Monsrud.

Les også
Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.