– Rektangel, sirkel, kvadrat, trekant, sier pedagogisk leder Marianne Ruud Aakvik mens hun holder opp brikker med de ulike formene.

Foran henne sitter sju ett- og toåringer og følger med. De er godt i gang med en matteøkt med geometriske figurer. En pjokk får i oppgave å legge en liten trekant sammen med den store. Han høster ros når brikken faller på plass.

Rundt på veggene, i passelig høyde for de små en alen lange, henger bilder av ulike figurer. Sånn skal de få et grunnlag for matteforståelsen.

– Forskning viser at hjernen er en slags datamaskin med ulike mapper. Disse mappene dannes gjennom ulike erfaringer og sanseopplevelser. Når barna blir eldre, lærer de lettere, for hjernen har hørt det før og plukker det fram igjen, forklarer Aakvik.

– Jo mer barna får erfaring med tidlig, jo lettere blir læringa senere.

LEGGER GRUNNLAGET

I rammeplanen er det sju fagområder. Ett av dem er antall, rom og form, og det er dette småtassene i Ryli jobber med nå for tiden. De leker med former, terninger og har telleregler. Når de putter klosser i puttekassa, har klossene navn som sirkel og kvadrat.

– Det er ofte lett å bruke de enklere ordene, som runding og firkant. Vi får inn de vanskeligere ordene med den gang. Vi bruker disse begrepene i hverdagen. Det er en start på mattefaget. Vi ønsker å legge et godt grunnlag for videre utvikling hos barna, sier Aakvik.

For eksempel har de observante toåringene sett at de geometriske formene går igjen mange steder i barnehagen.

– Ungene legger merke til det. De sier «sirkel» når de ser bryteren på tørketrommelen, også finner de isbiter ute som ser ut som trekanter.

SETTER ORD PÅ ALT DE GJØR

I tillegg til matematikk står språkstimuleringsarbeid høyt. Ofte leker de «Bravo-leken» på småbarnsavdelingen, og den er populær blant ungene. Da blir barna presentert for ulike begreper, så roper de «bravo!» i kor, før de kaster en terning som bestemmer hvilken bevegelse alle skal gjøre: krabbe, åle, snurre eller fly.

I barnehagen har de selvfølgelig mange andre måter å få på plass språket på også. På spisebordene ligger duker med bilder av snø, akematter, snømenn og andre ting det er naturlig å småprate litt om, og de voksne sørger for å fylle på med ord hele tiden. For eksempel når de er ute og går, snakker de om det de ser.

– Vi setter ord på alt vi gjør og alt vi ser. Når vi sitter i garderoben og kler på, benevner vi alle plagg: «Nå tar vi på buksa, først høyre bein, så venstre. Så drar vi genseren over hodet. Nå drar vi opp glidelåsen» eksemplifiserer Aakvik.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.