– Jeg hadde aldri turt å droppe ut fra skolen, sier Ida Kværneng (15).

Sammen med venninnene Oda Kristina Krogh Hardy (15) og Christina Grefsheim Langseth (15) sitter hun i et klasserom på Løten ungdomsskole. Til høsten begynner jentene på videregående skole. Nøyaktig hva slags yrker de ender opp i, vet de ikke, men de føler seg rimelig sikre på én ting: De skal ha utdanning.

– Du står mye friere senere når du har utdanning, sier Oda Kristina, som i første omgang har søkt seg inn på studiespesialisering.

Hun har lyst til å bli dyrlege, eller kanskje politi, eller lærer. Ida og Christina har søkt seg inn på Storsteigen videregående i Alvdal.

– Jeg har tenkt å utdanne meg som bonde å ta over gården hjemme, eller så vil jeg bli dyrlege. Blir det dyrlege, må jeg gå på høgskole, sier Christina, som peilet ut yrkesretningen for mange år siden.

KREVER MER UTDANNING

Jentene vet hva de vil, men sånn er det ikke alle som har det. Det merker også Nav i Løten. Deres største utfordring er nettopp ungdom som dropper ut fra videregående skole. Utdanningsnivå går ofte i arv, og i bygdene har det gjennom tidene ikke vært like stort behov for utdanning som i byene, men dette har endret seg.

– Løten har tradisjonelt vært en bygd hvor mange har kunnet livnære seg uten noe særlig utdanning, men i dag krever de aller fleste jobber utdanning. Det er en utfordring, sier Nav-leder Kamilla Østli.

Kommunalsjef velferd Arne Jørstad kan bekrefte at ungdom som ikke kommer i gang skikkelig med livet sitt, er en av kommunens største utfordringer.

– Det er både et samfunnsproblem, og et problem for dem det gjelder. Vi må bli mer offensive og flinkere til å jobbe sammen om dette, sier Jørstad.

Hva drop out koster samfunnet i kroner og øre, er et umulig regnestykke, men Jørstad sier det er snakk om store summer.

skal lage jobbklubb

Ved nyttår ble det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år i Løten. Flere unge er ute i arbeidstrening i kommunen. I slutten av mai skal Nav sette i gang en ny ungdomsgruppe. Østli omtaler det som en utvidet jobbklubb, hvor de skal kartlegge drømmer og ønsker, og veilede ungdommene i riktig retning. Målet er å få dem bort fra passive ytelser.

– Målet er at ungdommene skal få meningsfylt innhold i hverdagen sin. Vi gjør dette for å hjelpe folk i gang. Alle har et bedre liv om de gjør noe. Derfor må vi sette noen realistiske forventninger, og det får vi til hvis vi er tett på, sier Nav-lederen.

Selv om også noen av dagens ungdomsskoleelever etter all sannsynlighet vil droppe ut av videregående, hadde 10.-klassingene HA snakket med klare mål om å få utdanning på plass:

– Først skal jeg gå studiespesialisering, så lærerutdanning etter dét. Også kommer jeg helt sikkert til å bytte jobb, for jeg har så mange interesser. Spørsmålet er bare hva av det jeg vil jobbe med. Jeg tipper det blir minst åtte år til på skole, sier Bono Emil Jokiel (15).

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00