– Det vanligste spørsmålet jeg får, er «hvordan er det med meg om fem år?». Vi fristers aldri til å spå noe om livskvaliteten framover i tid. Man vet ikke hvilket lodd man har trukket, sier legespesialist Peter O. Horndalsveen ved alderspsykiatrisk avdeling på Sanderud.

Denne uken arrangerer Nasjonalforeningen for folkehelsen Demensaksjonen. Horndalsveen er en av Norges mest erfarne leger når det gjelder utredning og oppfølging av yngre personer med demens, altså dem som er under 65 år gamle. Nå har Løten-legen gitt ut bok om oppfølging av yngre personer med demens og deres pårørende. «En ubuden gjest» er skrevet i regi av Helsedirektoratet.

– Livet tar en brå sving når sykdommen rammer i så ung alder, uten varsel og uten sjarm. Livets manus må skrives om, sier Horndalsveen.

HAR FÅTT BEDRE VERKTØY

Horndalsveen har jobbet med yngre personer med demens og deres pårørende i 16 år ved Sanderud, landets nest største hukommelsesklinikk. Hverdagen hans består av utredning og oppfølging av personer som får demens mens de er 50-65 år gamle. Rundt 4.000 nordmenn i denne aldersgruppen har demens.

– Vi har ikke belegg for å si at flere yngre får demens nå enn tidligere, men de siste 15 årene har vi fått bedre verktøy for å sette en diagnose.

Sykdommen er den samme, men konsekvensene er helt forskjellige om du er 55 eller 85 år.

– Det blir veldig mange tap på en gang. Når du er 85, har du ikke de sammen drømmene som en 55-åring. Ofte blir pårørende nesten like hardt rammet.

naturlig å bli irritert

Legen bruker mye tid på å snakke med pårørende i enerom om det han omtaler som forbudte følelser, et tema også boken tar opp.

– Vi må friskmelde disse følelsene. Det er helt naturlig at man blir irritert når den man lever sammen med for ørtende gang spør «Når skal vi bort i kveld?» Det gjelder også for pårørende til pasienter med for eksempel slag eller kreft. «Gjesten» kommer og ødelegger for framtida, sier Horndalssveen, som likevel kan fortelle at det er ekstremt sjelden at noen skiller lag etter at den ene parten i forholdet har fått en diagnose.

Han påpeker at du ikke blir sykere av å komme til en spesialist og få «et navn på barnet».

– Du er ikke noe sykere etter å ha vært her, enn før du kom. Du kan fortsatt dra på sydenturer eller gå i fjellet, sier Horndalssveen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00