En turtropp på rundt 50 kom til fots over åsen, og med en full parkeringsplass i tillegg, var nesten 80 samlet i grøftekanten da den nye informasjonstavla om Stensåsen skulle innvies tirsdag kveld.

Det er ikke mer enn noen måneder siden informasjonstavla om Stensåsrenna ble avduket ved Rennebrua, og nå har Stensåsen altså fått sin egen tavle. Den er det Ivar Stensåsen, Per Udnæset, Odd Arne Bronkebakken og historielagets Inger Marie Dons Jensen som står bak.

HUSKER LIVET PÅ STENSÅSEN

Jensen har skrevet om finneinnvandring, og Udnæseth og Bronkebakken har stått for utformingen av tavla. Stensåsen, som har røtter nettopp på Stensåsen, har bidratt med tekst om Stensåsknivene. Det var han som sto for selve avdukingen.

– På tavla er det informasjon om hvordan det har vært på Stensåsen helt ifra børjan. Om alle eierne, Stensåsknivene og finneinnvandringen. Vi bør ha et minne over et slikt sted, og her finnes det meste av informasjon helt tilbake til 1577, sier Stensåsen.

Han husker livet på Stensåsen godt fra da han var guttunge. Faren hans kom herfra, og i ungdomsårene tilbrakte Ivar Stensåsen somrene her.

– Det var det likeste jeg visste. Det var alle slags dyr her. Det var alltid mye som skjedde her.

Tirsdagens arrangement var samarbeid mellom Historielaget og Turistforeningens tirsdagstramp. Ivar Stensåsen tok selv jobben med å geleide folket fram til tavla, fra Olahuset. Han håper tavla kan bli et turmål. Det er skiltet fram til den fra Rondanestien.

Fra tavla er det skiltet videre innover i skogen til der den gamle smia sto, der Stensåsknivene ble laget.

10 kyr, 10 sauer, 10 geiter

I 1577 var Stensåsen en ødegård som tilhørte staten. Den har siden da hatt mange eiere, og i dag eies den av Statskog. På det meste hadde gården et areal på 409 mål og en besetning på to hester, 10 kyr, 10 sauer, 10 geiter, kalkuner, høns og kaniner.

På 1620 og -30-tallet kom de første finnene til Hedmark, hvor de slo seg til på Finnskogen for å drive svedjebruk, altså hogge og brenne ned skog for å kunne dyrke en spesiell rugsort. Også til Løten fant finnene vegen, for Skogbygda egnet seg til rugdyrking. I 1664 ble det registrert 16 finner i Skogbygda, blant annet på Stensåsen, står det å lese på den nye tavla.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00