«Hva som vil skje dersom jeg ikke får fortsette her? Da vil jeg begynne å gråte.»

For første gang på de mange timene HA har vært på besøk hos henne, får Fieke et alvorlig uttrykk i ansiktet sitt.

Den livsglade jenta kan ikke tenke seg å bo på et annet sted enn på Grobunn i Stange.

Men mye tyder på at hun ikke får lov til det.

Var på prøveopphold

Skrur vi tiden tilbake til i fjor sommer, kunne verken hun eller foreldrene Frits og Godi forestille seg hva som skulle skje. Da hadde Fieke vært på to ukers prøveopphold på Grobunn i Stange, som gir ungdommer med spesielle behov et helhetlig opplærings-, bo- og sosialtreningstilbud.

Oppholdet ga mersmak både for jenta som har down syndrom og for foreldrene, og gleden var derfor stor da hun fikk innvilget plass i fjor vår.

Foreldrene sendte da fra seg ei svært usikker jente. Ei jente som var innesluttet og som brukte mye av tiden sin på å leve i en slags fantasiverden. Da Fieke dro fra hjemkommunen Åmot til Grobunn hadde hun i sine 18 første år aldri hatt ei skikkelig bestevenninne. Aldri en god venn.

Både foreldrene og ledelsen ved Grobunn forteller om en forbløffende forandring hos jenta etter at hun begynte på skolen. Sakte, men sikkert beveget hun seg ut av sin fantasiverden og inn i den virkelige verdenen blant de ni andre elevene på skolen. Fieke begynte å få venner. Hun fikk seg kjæreste og ikke minst: hun fikk seg ei bestevenninne.

– Grobunn var det beste som hadde skjedd i livet til Fieke, sier pappa Frits.

Men så skjedde noe som ledelsen på Grobunn aldri før hadde opplevd.

Vanlig praksis er at hjemkommunen til elevene finansierer oppholdet på Grobunn for de elevene som får plass her, men da Fieke søkte om støtte fra hjemkommunen Åmot, fikk hun avslag – dette til tross for at Åmot har betalt for to ukers prøveopphold i forkant – noe både Grobunn, foreldrene og Fieke selv tolket som et signal om at Åmot støttet valget de tok.

I avslaget HA har fått tilgang på, begrunner Åmot kommune avslaget med at Fieke har rett på «tilpasset skoletilbud gjennom den ordinære videregående opplæringen og har mulighet til å benytte seg av tilbud om bolig med praktisk bistand i Åmot kommune».

Behandlet hos fylkesmannen

Fieke klaget vedtaket inn til Fylkesmannen i Hedmark. I behandlingen her kommer det fram at Åmot kommune opprettholder sitt avslag ved at Fieke ikke lenger oppholder seg i kommunen, men i Stange, og de vurderer sitt eget tjenestetilbud som «mer relevant læring i forhold til det å bli selvstendig i egen bolig etter hvert, og kommunen vil av den grunn ikke kjøpe tjenesten i annen kommune».

Fylkesmannen skriver i sitt vedtak at selv om Åmot kan dekke Fiekes behov i hjemkommunen, er det «ikke til hinder for at kommunen allikevel kan velge å inngå en avtale om kjøp av tjenester på Grobunn dersom dette vurderes som det beste for brukeren».

De avviser imidlertid klagen med begrunnelse i at Åmot har et forsvarlig tilbud i sin kommune, men først og fremst fordi Fieke oppholder seg i Stange kommune og at det er Stange som har det juridiske ansvaret for Fiekes behov for helse- og omsorgstjenester med henvisning til «oppholdsprinsippet».

Fylkesmannen oppfordrer derfor i avslaget Fieke til å søke om støtte fra Stange kommune, og ber samtidig Stange om å foreta en rask saksbehandling.

Det gjør Stange kommune, men akkurat som Åmot, gir de Fieke avslag på sin søknad. De vedgår i sitt vedtak at Fieke har rett på helse- og omsorgstjenester av Stange kommune i henhold til oppholdsprinsippet, men sier de kan tilby kommunal omsorgsbolig til henne og at hun kan fortsette å gjennomføre skoletilbudet på Grobunn. De sier ikke hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Men Fieke ønsker ikke et botilbud fra Stange kommune. Hun ønsker støtte til å bo og gå på videregående skole ved HPS avdeling Grobunn hvor alle de andre elevene også bor. Foreldrene klager vedtaket inn for Fylkesmannen som opphever Stange kommunes vedtak og sender det tilbake til kommunen for ny behandling.

De ber blant annet Stange kommune komme med en vurdering av kommunens tjenestetilbud opp mot tilbudet hun har per i dag, og med en redegjørelse om hvilke faktorer som har hatt betydning for Stange kommunes konklusjon.

I etterkant av dette mottok foreldrene til Fieke et brev fra rådmannen i Åmot der det kommer fram at Åmot likevel ville dekke Fiekes oppholdskostnader fram til 31. januar i år, men ikke lenger.

22. februar kom det nye svaret fra Stange kommune på søknaden om å dekke oppholdskostnadene til Fieke på Grobunn fra og med 1. februar til og med skoleårets slutt 30. juni. Men også nå ga de avslag.

Stange kommune tilbyr heller Fieke leilighet i Lille Kjoneruds bofellesskap. Hun tilbys bistand om morgenen for å finne klær, lage frokost og håndtere personlige behov før hun etter planen skal skysses med drosje tur-retur Grobunn hver skoledag. De tilbyr også støttekontakt og kjøring til aktiviteter på Grobunn når det skjer på kveldstid. De skriver at «Stange kommune kan dekke dine behov for tjenester i Lille Kjonerud bofellesskap og kjøper derfor ikke tjenestene av privat aktør».

Foreldrene til Fieke, som har engasjert advokat i saken, har nå sendt en klage på det siste vedtaket. Opprettholder Stange kommune vedtaket, vil saken bli behandlet endelig hos Fylkesmannen.

fieke: – Har det bra

Etter 31. januar er det ingen som har betalt for oppholdet på Grobunn og Fiekes foreldre er klare på at de ikke har råd til å betale oppholdet selv. Får de avslag av Fylkesmannen i siste instans må de ta henne ut av skolen. Foreldrene er frustrerte, sinte og opprørte over situasjonen de og datteren har havnet i. De er spesielt sinte på sin hjemkommune Åmot, som ikke vil betale oppholdet til Fieke resten av skoleåret, men mest av alt er de triste på vegne av sin datter som nå, etter å ha funnet trygghet på Grobunn, trues med å måtte slutte. De kan ikke forstå hvorfor det offentlige ikke kan betale oppholdet på Grobunn for datteren.

– Vi har bodd i kommunen i 10 år siden vi kom fra Nederland, og har aldri bedt om ei krone, sier Frits.

De er frustrerte og sinte på at prinsippet om fritt skolevalg ikke gjelder for deres datter. Ikke for ei jente med down syndrom.

Fieke selv klarer ikke helt å sette ord på hva hun tenker om saken når HA spør, men hun viser med hele seg at hun har det godt på Grobunn.

– Jeg har det bra, sier hun.

– Hva er det som er bra med å bo her?

– At jeg har venner.

– Hva liker du best med skolen da?

– Å være på kjøkkenet. Å lage mat. Og drive med dans og musikk.

Hun er stor fan av den engelske popgruppen «One Direction», men forteller også at hun liker Vamp, Ole Ivars og Plumbo.

Får dekket alle behov

De som jobber på Grobunn er også fortvilet. Lene Hagen, som er daglig leder ved Stiftelsen Grobunn, sier at det er det helhetlige tilbudet som er bra for elevene og at skoletilbudet kun er en del av hele opplæringstilbudet.

– Når vi tar inn elever, er det for å gi dem et døgntilbud – og ikke et «stykkevis og delt»-tilbud»; det er faktisk ikke et alternativ. Alle elevene som går på HPS bor på Grobunn. Dersom Fieke skal bo på Lille Kjonerud eller et annet sted er det ikke noen vits i å gå på skolen. På Grobunn får Fieke dekket alle sine behov gjennom døgnet; dvs. i tillegg til videregående opplæring, også helse- og omsorgstjenester. Hos oss får hun alle tjenester hun har krav på pluss mer til. sier Hagen.

Hun forteller at saken om Fieke er helt unik og at verken skolen eller en annen elev har havnet i en slik situasjon før. Ifølge Hagen koster oppholdet på Grobunn 350.000 kroner i året. Samtidig vil kommunen hvor den utviklingshemmede er folkeregistrert kunne få statstilskudd på om lag 700.000 kroner i året.

– Alle våre elever som får plass og som får finansiell støtte av det offentlige, får dette av kommunen de kommer fra. Det er ingen som skifter adresse den perioden de får sitt tilbud hos oss. De har et opplæringstilbud 230 dager i året, og ellers er de hjemme hos foreldrene sine. De er blant annet hjemme annenhver helg.

– Så dere har aldri opplevd at en kommune avslår en søknad etter at de har innvilget prøveopphold, slik Åmot har gjort i dette tilfellet?

– Nei, sier Hagen.

– Diskriminerende

En som er sterkt involvert og engasjert i denne saken er Torill Vagstad, som er leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Hedmark.

Hun mener både Åmot og Stange kommune har opptrådt hjerterått i denne saken og sier Fieke er offer for diskriminering, fordommer og brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

– Dette er en typisk diskrimineringssak. Andre ungdommer har rett på fritt skolevalg i sitt hjemfylke, men hennes funksjonshemning gjør at hun ikke får lov til å bestemme hvor hun skal få gå på skole – selv om hun har kommet inn på skolen.

– Men Stange kommune sier hun kan bo på Lille Kjonerud og fortsette på Grobunn?

– Stange kommune mener at de kan skille mellom skole og botilbud på Grobunn. Det kan de ikke: opplegget på Grobunn er helhetlig og kan ikke deles opp. De stiller vilkår om han hun skal bo et spesielt sted. Det er nedfelt i menneskerettighetene at mennesker med utviklingshemming selv kan velge hvem de skal bo sammen med og hvor de skal bo. At Stange pålegger henne å bo et spesielt sted er hensynsløst. Fieke har aldri bedt Stange kommune om å bo på Lille Kjonerud. Hun ønsker å gå på Grobunn skole, og hun ønsker å bo på skolen sammen med vennene sine. Mener Stange kommune at det er forsvarlig og bra for Fieke å dra henne ut av miljøet på skolen midt i skoleåret? Hva vil dette gjøre med hennes helse både psykisk og fysisk? Jeg synes det er hjerterått. Stange ligger i hjertet av Hedmark, men her opptrer de hjerteløst, sier Vagstad.

Hun lar heller ikke Åmot kommune slippe unna kritikk.

– Det har gått galt fra dag én med Åmot. Det handler om fordommer og at de tror hva som er best for henne uten å ta hensyn til hva hun faktisk vil. Jeg mener at begge kommunene har opptrådt både hjerteløst, diskriminerende, kunnskapsløst og lovstridig.

– Hvem mener du skal betale oppholdet på Grobunn?

– Jeg synes Åmot og Stange skal bli enige om dette. Det mest naturlige er at den kommunen som får statstilskudd for Fieke også får ansvaret for å betale oppholdet slik at hun får muligheten til å gå på den videregående skolen hun selv ønsker. Noe annet vil være lovbrudd og brudd på sunn fornuft, sier hun.

Hun påpeker også at de foreligger en ordning med statsstøtte til kommuner som yter tjenester hjemlet i helse- og omsorgsloven.

– Statstilskuddet for mennesker med utviklingshemming over 16 år er ca. 700.000 pr år. Statstilskuddet går til den kommunen som yter tjenester hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven. Ettersom prisen på Grobunn ligger på 350.000 kroner for ett år vil kommunen som får tilskudd gå i «pluss» ved å kjøpe oppholdet på Grobunn. Det gjør denne saken enda mer uforståelig. Tenk om det hadde vært din datter dette dreide seg om, sier hun.

– Et uskyldig offer

Også i Hedmark fylkeskommune fortviles det over saken. Sigurd Hjelle, som er rådgiver på utdanningsavdelingen, forklarer at fylkeskommunen behandler søknader til personer som har utvidet rett til et 4. eller 5. år i private videregående, og at de således ikke har hatt noe å gjøre med Fiekes sak. Det vil de først få til høsten hvis Fieke ønsker å gå et fjerde år på skolen.

– Helt siden oppstarten i 1995 har det ikke forekommet at vertskommunen ikke finansierer oppholdet for dem som har kommet inn på Grobunn. Dersom dette blir stående kan det får store konsekvenser for Grobunn og framtidige søkere. Jeg har fem-seks søknader liggende. Er det slik at det nå er Stange som skal betale oppholdet for alle disse, spør Hjelle.

Han var mandag denne uken i et møte med Fylkesmannen for å fremme sitt syn om saken.

– Åmot kommunes nei og fylkesmannens godkjennelse av det, har skapt en helt ny fortolkning og en helt ny praksis, sier Hjelle.

Han mener at Fieke har blitt et uskyldig offer. Han støtter Lene Hagen på Grobunn og stiller seg bak at hele poenget med skolen Fieke går på er basert på at du også bor på Grobunn.

– Grobunn er et kjempegodt tiltak. Det ville vært tragisk om Fieke hadde blitt tatt ut av skolen. Hun blir et uskyldig offer i det som har blitt et uoversiktlig system.

Stange svarer

– Hvorfor kan ikke Stange betale oppholdet på Grobunn når dere kan betale oppholdet på Lille Kjonerud?

– Stange kommune behandler søknader om bolig og tjenester fra innbyggere og fra dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Dersom kommunen ikke har mulighet til å tilby forsvarlige tjenester i egen regi, må vi evt. kjøpe tjenester fra andre tilbydere. I denne saken mener vi å kunne legge til rette for et fullt ut forsvarlig tilbud til personen det gjelder.

– Er det samfunnsmessig effektivt å heller kjøre taxi flere ganger om dagen og ta beslag på en leilighet på Lille Kjonerud, støttekontakt etc. i stedet for å betale de 350.000 kronene det koster å gå på Grobunn i et skoleår? Vil ikke tilbudet dere gi koste mer penger?

– For Stange kommune er det ikke en ensidig økonomisk betraktning som legges til grunn i denne saken – vi tenker forsvarlige tjenester og har primær målsetting om å levere det i egen regi. Vi kjøper evt. tjenester av andre leverandører dersom vi ikke selv kan «levere».

– Mener dere at deres tilbud er bedre enn det hun får på Grobunn?

– Vi tar ikke stilling til hvilket tilbud som er best – vi konkluderer med at vi kan levere forsvarlige tjenester i egen regi.

– Ledelsen på Grobunn sier det ikke er noe poeng å gå der dersom man ikke bor der. Har dere tatt dette med i vurderingen?

– Vi har tidligere hatt innbyggere som har hatt sitt opplæringstilbud på Grobunn, men har bodd i kommunalt botilbud. Det har fungert.

– I avslaget begrunner dere dette med at dere har et offentlig tilbud som dekker hennes behov og derfor ikke kjøper private tjenester. Samtidig har dere flere andre innbyggere som har bodd og som bor på Grobunn. Hvordan er logikken?

– Andre innbyggere som har hele sitt tilbud på Grobunn, har fått dette vedtaket i en situasjon hvor kommunen ikke har hatt mulighet til å tilby tjenester i egen regi.

– Hvem mener Stange kommune skal betale for Fiekes opphold på Grobunn?

– Stange kommune har ingen mening om hvem som skal betale opphold på Grobunn. Vi legger til grunn at vi har gitt tilbud om forsvarlige tjenester.

– Hva mener Stange er løsningen for at Fieke kan få gå og bo på Grobunn?

– Opplæringstilbudet til vedkommende gis på Grobunn. Ønske om også å bo der, har ikke vi løsningen for.

– Hva mener dere om Åmot kommunes rolle i denne saken?

– Stange kommune ønsker ikke å mene noe om Åmot kommunes rolle i denne saken.

– Dersom saken blir stående slik den står i dag, hvordan skal da finansieringen av framtidige elever ved Grobunn skje? Vil ikke alle kunne nekte slik Åmot gjør og legge alt til Stange, og hvis dere da tilbyr alle til Lille Kjonerud, hvem skal da bo på Grobunn?

– Dette blir kun spekulasjoner som jeg avstår fra å begi meg inn

– Torill Vagstad i Norsk Forening for Utviklingshemmede sier Stange kommune opptrer hjerterått i denne saken, og at dere med vedtaket bryter menneskerettighetene hennes om hvor hun kan bo. Hva er din kommentar til dette?

– Det må stå for hennes regning. Dette kjenner vi oss ikke igjen i.

– Mottar Stange kommune statsstøtte for Fieke, eller kommer dere til å søke om å motta støtte?

– Kommunen hvor innbyggeren er folkeregisterregistret mottar rammetilskuddet, og evt. refusjoner, for «sine» innbyggere. Vedkommende er ikke folkeregisterregistrert i Stange, og Stange vil ikke registrere vedkommende i noen «refusjonsordning».

Åmot svarer

– Ledelsen på Grobunn sier de aldri før har opplevd at en bostedskommune har sagt nei til å finansiere oppholdet for innbyggere som har fått skoleplass på Grobunn. Hvorfor sa dere nei?

– Vi henviser til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3–1. første ledd. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Med henvisning til oppholdsprinsippet som skal sikre at personer som har behov for bistand får hjelp der de ønsker å oppholde seg/flytte til, er det klart at det er nåværende oppholdskommune som må behandle en eventuell søknad om helse- og omsorgstjenester fra brukeren. At vedkommende ønsker å benytte seg av fritt skolevalg, og at skolevalget har falt på aktuelle skole, medfører at brukeren vil få en meget lang reisevei om vedkommende ønsker å bo i Åmot kommune og motta nødvendig helse og omsorgstjenester her. Ved at vedkommende ønsker å bo i tilknytning til skolen (her internat), medfører det at oppholdskommunen er den kommunen som har plikt til å sørge for helse og omsorgstilbud som tilfredsstiller nødvendig helse og omsorgstjenester.

– Hvor mye får dere i statlig støtte for en innbygger med Fiekes behov?

– Åmot kommune mottar statlige overføringer, jamfør rundskriv IS-3/2016 I dette rundskrivet framsettes det visse kriterier som må være oppfylt, dette er følgende:

Brukeren mottok kommunale helse- og omsorgstjenester fra Åmot kommune pr 01.01.15. Åmot kommune mottok derfor kr 604.000 i rammeoverføringene for 2016.

– Hva har de pengene gått til?

– Det mottatte beløpet er benyttet for å gi innbyggere og de som oppholder seg i Åmot kommune de tjenester som de rettmessig har behov og krav på.

– Dere har betalt for oppholdet ut 31. januar til tross for at dere ga avslag på hennes søknad. Hvorfor?

– Åmot kommune valgte å betale for de tjenester som vedkommende mottok fra skolen fram til 31.01.2017. Begrunnelse for dette er at Åmot kommune avventet en avgjørelse vedrørende rettighetsklage fra Fylkesmannen i Hedmark. Dette for å gi oppholdskommunen mulighet til å kunne vurdere tjenestebehovet opp mot kommunale helse- og omsorgstjenester som oppholdskommune plikter å gi til de som befinner seg i kommunen. Likeledes ønsket Åmot kommune ikke å utsette familien for noen ekstra økonomisk belastning med egenbetaling for de tjenester som ble gitt fra skolen til vedkommende elev. Oppholdskommunen var på daværende tidspunkt ikke inne med vurdering opp mot kommunale helse- og omsorgstjenester. Tjenesten praktisk bistand og boveiledning gis etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Åmot kommune mener at det er oppholdskommunens ansvar å yte disse tjenester, da behovet eleven har faller inn under Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

– Torill Vagstad i Norsk Forening for Utviklingshemmede mener denne saken har gått galt i Åmot siden første dag og anklager dere for å være fordomsfulle og hjerterå. Hva tenker du om dette?

– Hva Torill Vagstad mener i denne saken, kan Åmot kommune ikke uten videre uttale seg om, da man ikke har kjennskap til hva slags betraktninger og faktagrunnlag denne uttalelsen er tuftet ut fra.

Les også
Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.