Du har kanskje lagt merke til den, om du har vært på Espern. Som en svart og mystisk kjempe står det gamle damplokomotivet utenfor den historiske ringlokstallen på Hamar. De to siste årene har det stått der i all slags vær og vind, mutters alene og forlatt. I førerhuset gjør regnvann sitt til å forhaste forfallet på «Stortysker`n», som er kallenavnet på denne typen lokomotiv, bygget av tyskerne under krigen. Den enslige kjempen er ikke den eneste som forfaller.

– Vi har allerede materiell som har forfalt så mye at det er umulig å gjøre noe med, sier museumsdirektør Andreas Dreyer.

– DET HASTER

For i mars i fjor skrev HA om at museet på Hamar øynet penger til å bygge en ny lokstall på museumsområdet langs Mjøsa. Inn dit hadde man håp om å trille noe av materiellet som nå står lagret rundt omkring på Østlandet, mye under åpen himmel, utsatt for vær, vind og hærverk.

I utkastet til ny Nasjonal transportplan lå et forslag om 200 friske millioner og bygging av en ny lokstall med plass til 17 lokomotiver og vogner. Men når NTP ble vedtatt av politikerne, hadde jernbanemuseet falt ut.

– Frykter dere at verdifullt historisk materiell kan gå tapt?

– Det haster, det er det ingen tvil om, svarer Dreyer.

MÅ SI NEI TIL HISTORIEN

I dag må museet i teorien si nei til å ta imot mer materiell. De har ikke plass, og har nok med å ta vare på det de har. Inne på BaneNors driftsområde i den fredede ringstallen på Hamar, står en rekke eldre lokomotiv, som var ute og luftet seg da NRKs sommertog tøffet forbi. De har det på sin side bra under tak, men museet skulle gjerne vist de fram i en tilgjengelig utstilling.

Verre står det til med togvognene som står ute ned mot Mjøsa. For hvert år som går blir en restaurering stadig dyrere, beskriver Dreyer.

– Hvorfor er det viktig å ta vare på dette?

– Det er historien, og identiteten vår. Det forteller om mange sider ved norsk historie. Mange har minner fra disse togene og vognene. Jernbanen er en viktig del av kommunikasjonshistorien. Vi må ta vare på det lille vi har, mener Dreyer.

Nå håper han at de sammen med Jernbanedirektoratet, som eier museet, skal finne en løsning for det skrantende materiellet.

– Med jevne mellomrom har det vært planer om et løft, men det er en tendens til å bli med ord. Vi må etablere en måte å skaffe penger på, sier en bekymret museumsdirektør.

- Vanskelig å prioritere

Jernbanedirektoratet forteller at det er opp til stortingspolitikerne om Jernbanemuseet skal få flere midler å rutte med.

For det nye Jernbanedirektoratet har ifølge organisasjonsdirektør Christoffer Serck-Hanssen kun en brøkdel av budsjettet som det avviklede Jernbaneverket hadde.

– Det er ikke driftsmidler til å ta store investeringer, og det er vanskelig å prioritere det høyt på budsjettet, sier han til HA, og bekrefter at museet ikke ble tilgodesett via NTP.

– Det er ingen pengeløfter der. Investeringer på museet ble ikke vektlagt, sier direktøren, og antyder at det til sjuende og sist er opp til stortingspolitikerne å bevilge ekstra midler.

Men etter omorganiseringen av jernbanesektoren har partene i realiteten ikke rukket å diskutere hvordan utfordringene ved museet skal løses.

– De har et problem med at de ikke klarer å ta vare på alt. Det er jeg fullstendig klar over. Det er en viktig sak, sier direktøren.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00