Det er en vanlig dag på Hamar sykehus. Pasienter og sykepleiere haster rundt på slitte linoleumsgulv, i trange og uoversiktelige ganger. Deler av bygningsmassen ble satt opp i 1920, og kan dermed snart feire 100 år i helsevesenets tjeneste. Den nyeste delen er fra 1976. 

Men inne på en stor operasjonssal står noe av det ypperste innen medisinsk teknologi: operasjonsroboten som siden 2014 har operert over 1000 pasienter. Den brukes blant annet til operasjoner på nyrer, endetarm, blærer og brokk.

Så massiv er roboten, at man måtte utvide en vanlig operasjonsstue for å få plass. Det var verdt slitet. 

- Roboten er et hjelpemiddel til å utføre kikkhullsoperasjoner. Den bidrar til at antall pasienter operert på tradisjonelt vis med åpen kirurgi, er redusert. Operasjonene blir mindre belastende for pasienten, forklarer urolog og seksjonsoverlege, Ola Christiansen.

UTVIKLET FOR KRIG

Under operasjonen står han ikke bøyd over pasienten med blodige latexhansker, men sitter rolig i et hjørne. Der styrer han roboten ved hjelp av en styringsenhet. Overlegen kikker inn i en skjerm som får bilder fra et kamera på en av robotarmene. Christiansen manøvrerer spakene ved hjelp av tommelen, pekefingeren og beina. Det ser ut som noe du finner i en spillhall. 

Opprinnelig ble roboten bygget for det amerikanske forsvaret, slik at legene selv om de befinner seg milevis unna, kan operere soldater på slagmarken.

Hamar sykehus var det første sykehuset i landet som tok i bruk denne siste generasjonen av operasjonsroboter, og det første sykehuset i verden som tok i bruk et operasjonsbord som er synkronisert med robotens bevegelser. Det gjør at instrumentene følger pasienten når liggestillingen endres.

Det er framtida.

KALLER PASIENTENE KASTEBALLER

På operasjonsbordet ligger en pasient fra Akershus som opereres for prostatakreft, og på en skjerm kan man se robotarmene som brenner veg gjennom menneskevevet. 

- På grunn av roboten får vi pasienter også fra andre deler av landet, og det setter oss på kartet faglig. De som jobber her brukes til opplæring andre steder, og med slik teknologi, står vi ikke tilbake for noen i behandlingstilbudet, sier Christiansen. 

Han mener moderne teknologi som operasjonsroboten, vil bli en stadig større del av norske sykehus. Men med en prislapp på over 17 millioner kroner, kan det ikke kjøpes inn en robot til alle sykehusene på Innlandet, slik sykehusstrukturen er nå. 

Derfor ønsker overlegen et nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua, hvor man samlokaliserer spesialisthelsetjenestene med psykiatri og rusbehandling. Fredag avgjør styret i Sykehuset Innlandet hvilken sykehusmodell de ønsker for Innlandet i framtida.

- Jeg er for en samling av spesialisthelsetjenestene. Et høyteknologisk senter med akuttmottak, det er det vi trenger i Innlandet. Mye behandling kan også spres. Utredninger og etterbehandling kan utføres lokalt, fastslår den erfarne operasjonslegen, og legger til:

- Slik det er nå, blir mange pasienter en kasteball, men det blir slik når fagmiljøene ikke er samlet på samme sykehus. 

behov for samling

Overlegen mener det er på høy tid at noe skjer med sykehusstrukturen i Innlandet. 

- Det har vært en kretskamp, og Innlandet ødelegger for seg selv med det. For pasientene og fagmiljøene, er det behov for en samling. Jeg var med på å lage et skriv i 2005, hvor vi argumenterte for et nytt hovedsykehus. Det brevet kan vi egentlig bare forandre dato på, avslutter overlegen.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.