• TOMT: Foreløpig stille før stormen i båsene i det nye grisfjøset. 6. juni begynner flyttingen av de første grisene. 11. juni skal alle være flyttet.

Tirsdag var pensjonisten fra Vangsåsa en av mange hundre skuelystne som stakk innom Norsvins nye stolthet i skogen i Bergsetmarka. Det var første og siste gang publikum får anledning til å besøke anlegget, som snart vil produsere 500.000 doser grisesæd i året. Om en måned flytter grisene inn, og da blir Europas største seminstasjon hermetisk lukket.

– Hovedgrunnen til at vi flytter til skogs, er for å sikre dyrehelsen enda bedre, forklarer fjøsmester Helge Kristian Prestrud.

ETTERTRAKTET SÆD

Derfor er anlegget plassert utenfor allfarvei og smitterisikoen vil bli betydelig mindre enn på det gamle anlegget på Stensby, som var omkranset av bebyggelse og industri.

Norsk grisesæd er kjent som prima vare og er etterspurt på det internasjonale markedet. Og man skjønner at man vil sikre produktet når man ser tallene: om lag 100 millioner griser rundt om i verden har norsk blod i årene. Spesielt norsk landsvin er ettertraktet, og er kjent som et av de beste avlssvinene og for smakfullt magert kjøtt. Dette er big business.

– viser potensialet

Og før sikkerheten blir strammet inn, fikk Alderslyst og andre nysgjerrige se alt fra grisebåsene til dusjene hvor de ansatte må vaske seg både før og etter arbeidsdagen. Vangssokningen har ingenting imot at anlegget snart fylles med gryntende naboer.

– Jeg er interessert i landbruket, og er forholdsvis imponert. Det er positivt at det skjer noe her på bygda, rapporterer Alderslyst.

Karina Hauge Johansen og Brit Rønning Johansen fra Hamar var også begeistret over Norsvins nye anlegg. De jobber selv i bioteknologi-bransjen i Hamar og var nysgjerrige på å se det som blir kjernen i norsk svineproduksjon.

– Dette viser potensialet som ligger i eksport av norsk svinegenetikk, og man kan ikke satse større uten å utvide, fastslår duoen.

VIL HA STØRRE EKSPORT

For i tillegg til bedre smittevern vil det nye anlegget også effektivisere produksjonen. Antall råner stiger bare med 30, men antall sæddoser blir 80.000 flere i året. På en god dag tømmer en av de tolv ansatte fem råner i timen på jernpurka.

– Dette betyr også en mulighet til å ekspandere internasjonalt. forteller administrerende direktør Olav Eik-Nes, som også har satsingen på bioteknologi i tankene.

– Jeg er stolt av at vi bidrar til å skape næringsutvikling på et område som vil bli viktigere og viktigere for vår region, fastslår direktøren.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.