– Morsomt sammentreff, synes 25-åringen sjøl, og kikker på den smale ringen med et hjerte på som har vokst seg godt inn i gulrota. Siste gang hun så denne ringen var hun rundt 13 år gammel. Sammen med moren, Marit Lahlum Ruud, har hun kikket i gamle fotoalbumer for å finne ut når omtrent ringen ble borte.

– Jeg kan ikke huske at jeg mistet den. Borte var den, sier Gerd, som tror den må ha falt av da hun lekte med lillebror Lars i sandkassa.

LES OGSÅ: Hun fant også ringen på ei gulrot

Vekstkasser

Mor Marit mener også at det er den mest sannsynlige forklaringen.

– Vi dyrker mye forskjellig i vekstkasser i hagen, og Gerd har nok ikke vært den ivrigste til å luke. Men da Lars ikke hadde interesse av sandkassa mer, tok vi sanden derfra og blandet den med jorda i vekstkassene for å gjøre den lettere. Sandkassa sto på andre siden av huset og ble først fjernet for to år siden.

– I år hadde jeg litt lite gulrotfrø så jeg var nøye med å så ett og ett frø med jevn avstand. Rart å tenke på at ringen må ha ligget rett under der jeg sådde frøene, sier Marit.

Første gulrøttene

Det var også Marit som dro opp de første buntene med gulrøtter fra vekstbenken.

– Jeg dro opp en bunt og tok den med for å skylle av jorda. Det var da jeg oppdaget ringen og skjønte at det var ringen til Gerd. Utrolig at sånt går an, sier Marit.

Hun var ikke sen om å sende bilde av ringen til datteren, som nå er pedagog i en barnehage på Dal. Men det er først når HA kommer på besøk hun får sett den med egne øyne.

Når hun siden prøver å ta den av gulrota, går den i stykker. Men først etter å ha ligget nede i sand og jord i rundt 12 år! Hun skal likevel beholde den som et minne.

I dag er hjerteringen byttet ut med en flott diamantring. Gerd forlovet seg på bursdagen sin, 7. juli.

– Men den ringen sitter ikke på fingeren når jeg leker med barna i sandkassa, nei, sier hun og ler.

Da er den festet i et kjede rundt halsen. Hun regner ikke med at hun kan ha samme flaks en gang til, hvis den blir borte i sanden.

Sanden fordelt

Det er veldig frodig i hagen i Solheimgutua. Så langt er det bare noen få gulrotbunter som er tatt opp, og i de andre vekstkassene bugner det av poteter, løk og purre. Her er også store mengder med bønner og sukkererter, for ikke å snakke om lange rader med bringebær. Og sanden fra sandkassa til Lars er fordelt jevnt utover.

– Ja, kanskje det dukker opp noe mer. Aldri godt å vite. Det har vi jo sett her, sier Marit Lahlum Ruud.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.