- Folk er vel sinte nå - fordi jeg skriver pent om eldreomsorgen?

Det sier/spør Helge A. Nilsen fra Hamar til HA.

Så ler han godt.

Da HA la ut hans leserinnlegg - som du kan lese her - torsdag kveld lot ikke reaksjonene vente på seg.

Mange lesere og "Likes"

Innlegget ble raskt ett av de mest leste på HAs nettavis.

På Facebook rundet innlegget raskt over 100 "likes". Det vil si at over 100 syntes innlegget var bra.

Det ble delt av mange og det ble kommentert i positive ordelag.

- Det er jo hyggelig at folk liker innlegget - selv om jeg ikke hadde sett for meg noen slik respons, sa Nilsen til HA torsdag kveld.

LITT AV DET HAN SKRIVER

Hans kone døde i november - hardt rammet av Alzheimers sykdom.

Her er noen utdrag fra hans innlegg:

"Hjemmetjeneste og demensteam som kartla vår situasjon, vi kom under «positivt» tilsyn og følte oss ivaretatt. Hjemmetjeneste og demensteam som kartla vår situasjon, vi kom under «positivt» tilsyn og følte oss ivaretatt. "

FIKK MEG UT AV "HUSARREST"

Videre skriver han:

"Demensteamet fulgte utviklingen, det ble dag- og ukesopphold for kona, de så jeg ble sliten av «husarresten»."

"I mars 2016 brøt jeg sammen og demensteamet stilte opp. «Ta til vettet» var ordren til meg"

"Et samliv var slutt, men et nytt begynte."

Han takker spesielt Finsal, men roser både lokale og sentrale aktører.

EN FANTASTISK OMSORG

Han kjente godt til eldreomsorgen - også fordi kona var sykepleier innen eldreomsorgen i mange år.

- Hvorfor skrev du leserinnlegget i HA?

- Fordi jeg kunne sammenligne dagens eldreomsorg med den man hadde for mange tiår siden. Det vi har i dag er fantastisk. Den medisinske kunnskapen er utrolig god. De ansatte er meget dyktige og positive. 

LEI AV DET NEGATIVE

Nilsen sier rett ut at han er lei av alt det negative - ikke minst det som handler om omsorg:

- Folk tror de kan gå til det offentlige og si at "Jeg vil ha det slik!" I stedet bør man spørre "Hva kan dere gjøre for oss?". Du ser kravmentaliteten også i sykehussaken: Der har det blitt slik at "Når broren min brekker beinet og kommer på sykehuset så skal jeg bare skreve over gjerdet for å besøke han". Sånn kan vi ikke ha det, sier 81-åringen som fortsatt er aktiv på flere felter - blant annet skriver han for et lokalhistorisk blad i Trøndelag.

TIL HAMAR SOM FYRBØTER-ASPIRANT

Han og kona flyttet til Hamar i 1959:

- Jeg kom hit på 24 årsdagen min. Jeg jobbet som fyrbøter-assistent. Det manglet folk på Østlandet mens det var overtallighet i Trøndelag. Jeg har ikke lengtet bort herfra én eneste dag, sier han.

Han fikk NSB-sponset ingenørutdanning på Gjøvik på grunn av overtallighet og ble både lokomotivmester og lok-inspektør.

Da det ble nye innsparinger fikk han jobb i hovedadministrasjonen. Der holdt han på til han fylte 72.

- Hvor vil du ha jernbanen i Hamar?

- Egentlig burde man ha tenkt helt nytt og lagt sporet over Torshov på Ridabu. Siden det ikke blir noe av så tror jeg at man kanskje kan nøye seg med ett spor nordover fra Hamar og forbi Furuberget, sier han og legger til:

- En dagløsning med toget er OK. Det man sparer inn kan man bruke til å koble på toget fra Gjøvik.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00