• Rakettoppskyting: Elever gjør seg klare til testoppskyting.
    F.v.: Gunnar Fleischer Eng (13), Edvard Meskau (13) og Lucas Holmlund (13).
    FOTO: Line Rørbæk

– Kan vi utløse raketten, nå? spør Gunnar Fleischer Eng (13).

Gruppe 6 er klare for sin første prøveoppskyting utenfor CC Amfi.

– Jeg frykter at toppen kommer til å falle av, sier Lucas Holmlund (13), idet nedtellingen begynner.

– 3 … 2 … 1 … nå!

Med et popp spretter toppen av raketten av, og flyr 3–4 meter, før den lander på asfalten.

Latteren sprer seg når de unge rakettdesignerne innser utfallet av testen. Igjen på oppskytingsplattformen står resten av raketten.

– Her må vi inn og justere, fastslår lærer Petter Vestheim.

Praksis til klasserommet

Rakettprosjektet er én av tre stasjoner som åttende- og niendeklassingene ved idrettsungdomsskolen Wang Ung i Hamar skal innom på denne dagen med «praktisk realfag».

– Vi tar med det praktiske inn i klasserommet senere. I sammenheng med rakettene knytter vi det til arealer, volumer og overflater, sier mattelærer Vestheim, som er ansvarlig for rakettstasjonen.

LES OGSÅ: Smell, røyk og sprell i Dala

Egg med fallskjerm

På parkeringsplassen like bortenfor står en annen forventningsfull gruppe elever. Fra branntrappa én etasje ovenfor er eggene klare til å slippes ned mot asfalten.

– Elevene har hatt femten minutter på seg til å lage en mekanisme som vil skåne egget fra å knuses. Noen lager fallskjermer, andre støtdempere, forteller læreren, Arild Dragesæt.

Egges slippes, og fallskjermen brer seg ut, men nedbremsingen er ikke stor nok. Ei heller hjelper den improviserte støtdemperen som egget hviler på, og det går i bakken med et knas.

– I tredje etasje er det også et eksperiment, opplyser Dragesæt.

– Må ta sjanser for å vinne

I klasserom 5 er lange renner av isopor teipet til veggene, og ved pultene jobber gruppene med å utforme melkekartonger til å bli det perfekte kjøretøy.

– Her er det energioverføring som gjelder, sier læreren, Tone Sigurdsen, og utdyper:

– En kule skal slippes ned renna og treffe melkekartongen, som skal forflyttes så langt som mulig.

 Strategien er det opp til elevene å finne ut av.

– Vi tar noen sjanser. Man må gjøre det for å vinne, sier Markus Røhnebæk Stensrud (14) om gruppens renne, som er av det stupbratte slaget.

Turbodrevet melkekartong

I andre enden av klasserommet jobbes det med å utvikle en motor som skal gi melkekartongen ekstra driv.

– Planen er å sette på en turbo, sier Elias Sayedi (13), før han blåser opp ballongen, som skal festes til kartongen.

– Hvordan skal turboen utløses?

– Jeg har fått det til før, men husker ikke helt hvordan det var, sier Elias, og gjør seg klar til en testrunde.

Resten av gruppa følger spent med.

– Tror dere det vil fungere?

– Ja, ingenting er umulig, sier Aurora Bilvik Kristiansen (14).

Testen mislykkes imidlertid, og Elias går til verks for å endre på ballongmotorens innfesting.

– Oi, da. Nå er det umulig. Ballongen sprakk, sier han, skuffet.

– Da må vi finne en annen måte, sier Sivert Riseng Rønnes (12), og gruppa går tilbake til planskissene.

– Lærer mer med praksis

Felles for de tre eksperimentene som ungdomsskoleelevene utfører er de naturfaglige utfordringene, som skal løses gjennom gruppesamarbeid.

– Hovedfokuset i dag er fysikk. Målet er at begrepene som de har lest om skal komme til uttrykk i de praktiske oppgavene, sier Tone Sigurdsen, som ved siden av lærerjobben på Wang Ung driver bedriften Pr Praktisk realfag, som tilbyr aktiviteter og produkter som kan brukes i realfaglig utdanning.

Hun har stor tro på verdien av å sette de naturfaglige teoriene fra læreplanen ut i praksis.

– Jeg tror praksisen gjør at elevene lærer mer enn om de kun sitter og leser. Og det blir lettere å huske og forstå teoriene når de tas opp igjen senere, sier Sigurdsen.

LES OGSÅ: Debatt: Elevene lærer bedre når de forsker selv

Hjulene settes i sving

– Da er det tid for finale, kunngjør Sigurdsen.

I bunnen av rennene står melkekartongene klare til å skytes ut i klasserommet. Først ut er gruppa som måtte forkaste ideen om en turbodrevet melkekartong.

– Vi går for mest mulig fart, og bruker den store kula, som er tyngre, forklarer Jacob Skjole Slette (13).

Kula slippes, fyker nedover renna og treffer kartongen, som sklir bortover gulvet.

– 150, pluss 13, sier lærer Sigurdsen, mens hun måler opp avstanden.

– 163, kommer det fra elevene.

– 163 hva?

– Centimeter, bekrefter elevene.  

Gruppen bak den stupbratte renna er klare for kuleslipp. Foruten den bratte helningen, er de alene om å ha montert hjul på melkekartongen.

– Oi, se på den da! utbryter Danelle Nilsen (13), mens kartongkjøretøyet deres triller over klasseromsgulvet.

– 150 + 150 + 62, sier Jørgen Kvarstad (14).

– 362! konstaterer Danelle triumferende, til jubel blant de andre på den seirende gruppa.

– Hva var hemmeligheten?

– Godt samarbeid, sier Danelle.

– Og at vi har gjort det før, på barneskolen. Det var slik vi visste at det var lurt med hjul, sier Jørgen.

Rykker opp i realfagsgradene

Mens seiersrusen legger seg benytter lærer Sigurdsen muligheten til å trekke noen siste linjer mellom praksis og teori.

– I dag har dere fått kulenes energi til å overføres til melkekartong-bilene. Men hva ville ha skjedd om kula hadde blitt med bilen? spør Sigurdsen. – Å, ja. Vi tenkte på å lage et hull i enden av kartongen, slik at kula ble med, sier Jørgen Kvarstad (14).

– Det er godt tenkt, for da ville energien i bilene blitt enda større. Senere dette skoleåret skal vi mane fram Galileo Galilei der han satt i katedralen i Pisa og grublet på forskjellen mellom en stor og en liten kule. Men det blir en annen gang, avslutter Sigurdsen.

LES OGSÅ: Elevene lærer mer etter at karakterene forsvant

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.