Det lukter godt av treverk i snekkerbua til LHL i Hamar. Joseph sitter bøyd over det som skal bli ei ferdig fele- pusser, tar den opp og kikker, stryker over med fingeren og pusser enda mer. Det er like før felesesongen er over, for om sommeren spiller Joseph golf. Da får felene vente til det blir høsten igjen. Det er skotten som har gjort hamarsing av seg helt klar på.

Feleinteressen ble vekket på slutten av 80-tallet. Da holdt Torbjørn Fikke kurs, og Joseph ble med i en gjeng på 12–14 som ville lære å bygge feler. Etter hvert var det sønnen Vegard som tok over. I fjor ga det seg, da var de bare tre som fortsatt ville lære felekunsten.

– Men spiller du fele?

– Spiller? Nei, nei, sier Joseph og ler hjertelig. Det er byggingen som har fascinert. Millimeterpresisjonen, pussingen, poleringen som får fram det flotte fargespillet, strengingen. Tre feler har han bygget helt fra grunnen, men i tillegg har han kjøpt og satt i stand feler fra bruktmarkeder, feler han har fått. Nå er han i gang med to feler som skal restaureres. Det er akkurat passe. Han er redd for at det kan bli for mange, det skal fortsatt være en kjær hobby og må det ikke bli for mange.

Hvordan skotten havnet i Hamar er en egen historie. Joseph var på NATO-øvelse på Hummelfjell da han møtte kona si for 53 år siden. Da var det gjort. Etter å ha bodd på Røros, i Manchester og Glasgow og i Namdalen, slo de seg ned i Hamar i 1980. Her jobbet Joseph på yrkesskolen, der han blant annet underviste i fagengelsk på kontormaskinlinja. Og her er han blitt værende. Nå venter en lang golfsesong og fine turer langs Mjøsa, før han igjen skal pusse feler i snekkerbua til LHL.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00