Og når hun sier vi, er mannen Anders også regnet med. For julepyntingen er et fellesprosjekt. Hjemme hos dem er huset ferdig pyntet til 1. desember, og jula ryddes ikke bort før 20. dag jul, 13. januar. – Vi er like julete begge to, sier hun og ler.

Vi skjønner at den ryddeprosessen kan ta litt tid. Vi hilser på nisser i gangen, i stua, på kjøkkenet og i spisestua. Marit har ikke anelse om hvor mange det er til sammen.

I stua er hele flygelet dekket med bomullssnø, det er satt opp en stor gård med låve, våningshus og stabbur, og hele det store gårdstunet er dekket med nisser og dyr. Anders har sørget for ledlys i husene for både mennesker og dyr.

–Vi har flere selskaper i ukene før jul, og ikke sjelden har gjestene med seg en ny nisse i samlingen, forteller Marit.

Innimellom nissene på tunet er det også flere flotte små nisser som hun har arvet hjemmefra.

– Jeg har nok arvet interessen for jul og nisser av moren min. Hun tok vare på nisser, gammel julepynt som vi har på treet og som vi har hengt opp i stua, for ikke å snakke om de gamle adventskalenderne våre, sier hun, og viser fram kalendere som mange sikkert vil huske fra barndommen sin.

– Det er sikkert noen som synes at dette er helt galskap, men folk som kommer innom her synes det er koselig å gå rundt og se på nissene, sier hun.

Julehelga feirer de på hytta på Finnskogen. – Vi har pyntet hytta for lenge siden, det er mange nisser der også, sier Marit og ler godt.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00