Om to dager vedtar Stortinget det nye norgeskartet, der Hedmark og Oppland sammen utgjør en av de største regionene.

«En sammenslåing vil innebære at Mjøs-regionen ikke lenger blir delt av fylkesgrensene», heter det i regjeringspartienes begrunnelse for tvangssammenslåingen. Men politikerne på Hedmarks- og Opplands-benken på Stortinget tror ikke sammenslåingen vil bety slutten på de mange dragkampene.

– Vi bygger ikke identitet for Innlandet bare ved å fjerne fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland, sier Høyres Gunnar Gundersen.

Fordeler arbeidsplasser

Når vi spør stortingsrepresentantene fra Hedmark og Oppland hvor hovedsetet for henholdsvis fylkeskommunen og Fylkesmannen bør ligge, vil de fleste kjempe for å få arbeidsplassene til eget fylke (se egen sak).

Høyre og Frp har blitt enige om en fordeling, der Hamar får administrasjonen til fylkeskommunen, mens hovedsetet til Fylkesmannen legges til Lillehammer, men heller ikke her er det full enighet. Morten Ørsal Johnsen fra Oppland Frp vil slettes ikke slå sammen de to fylkene, og Fylkesmannsembetet vil han legge til Gjøvik.

– Skal vi få gjennomført sammenslåingen uten altfor mye bråk, må vi fordele arbeidsplassene som er med. Men jeg tror overhodet ikke at konfliktene mellom Hedmark og Oppland blir borte. Jeg er egentlig redd for at dragkampene og konfliktene bare blir verre, sier Gunnar Gundersen.

Vil legge ned fylket

Han er redd alt vil dreie seg om mjøsområdet, mens ytterkantene i en stor innlandsregion blir glemt. Aller helst ville Gundersen lagt ned hele det fylkeskommunale forvaltningsnivået, til fordel for større regionkommuner, men dette er det ikke flertall for i Stortinget.

– Fordelen med denne regionreformen er at vi får kuttet ned på administrasjon, så dette er bedre enn ingenting, sier Gundersen.

Regjeringspartiene har for lengst fått i havn en avtale med KrF og Venstre, som innebærer at Norges 20 fylker erstattes av ti regioner, pluss Oslo. Spørsmålet er om det nye regionkartet overhodet blir satt ut i livet, dersom det blir rødgrønt flertall på Stortinget etter høstens valg.

VALGET SOM AVGJØR

– Avgjørelsen tas nå, men ingenting vil være gjennomført til høsten. Derfor har vi sagt, at de som vil ut av disse tvangsekteskapene, de skal få skilsmisse før bryllupsnatta, sier Karin Andersen (SV).

Hun er Hedmarks representant i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Politikerne på Stortinget skal kun avgjøre fylkeskommunenes framtid. I tillegg vil regjeringen slå sammen embetene til Fylkesmannen, som er statens forlengede arm i de to fylkene. Sammenslåing av fylkesmannsembetene har regjeringen myndighet til å avgjøre på egen hånd, og prosessen er godt i gang. Søknadsfristen til embetet som fylkesmann i Oppland og Hedmark gikk ut 6. april, og 1. januar 2019 skal sammenslåingen være gjennomført.

– De kan gjøre mer ugagn der, men blir det rødgrønt flertall til høsten, skal vi i alle fall jobbe for å få fylkesmannsembetene tilbake igjen. Hvor langt de kommer i prosessen før valget, vet vi ikke, sier Andersen.

Vil lage bråk

Hun er også overbevist om at dragkampene mellom Hedmark og Oppland vil bestå, selv om de slås sammen til en region.

– Vi må slutte å tro at å slå sammen to store fylker løser noen konflikter mellom dem, sier Andersen.

At Nord- og Sør- Trøndelag har bestemt seg for å slå seg sammen av fri vilje, har hun ingen ting imot.

– Trønderne har en felles identitet, men Hedmark og Oppland har ikke det. Det er vel og bra å snakke om Innlandet, men vi føler ikke det fellesskapet. Det skal mye til å skape en region Innlandet, som noe folk har tilhørighet til, og føler noe for, mener Andersen.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00