I en stadig mer knipsende tid går også forskingen billedvegen.

I et 10 millioners, nyskapende forskingsprosjekt, i regi av Østlandsforskning, har to forskere fra Senter for reiselivsforskning på Lillehammer ikke bare intervjuet turister om deres opplevelse av Mjøsregionen på vanlig vis. De har også bedt om å få ta bilde av deres mobilbilder, opprettet instagramhashtagen #vårtmjøsa, og lagt ut gjestebøker på fire fine Mjøsplasser.Senter for reiselivsforskning er et samarbeid mellom Østlandsforskning, Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Innlandet.Til sammen har forskerne Monica A. Breiby og Eva Duedahl intervjuet 63 turister, samlet data blant annet på Domkirkeodden, Skibladnerbryggene, på populære gårder, Maihaugen og på Skibladner. De har fått se bildene til om lag halvparten av dem, og også vært flue på veggeni 24 observasjoner, blant annet i guidede omvisninger. Alt for å framskaffe et nyansert og riktig bilde av hva turistene setter pris på, husker og eventuelt bekymrer seg for.

ikke bare solnedganger

–. Bildene, intervjuene og observasjonene utfyller hverandre. Via dem får vi en nyansert fortelling om hva folk vektlegger av sine opplevelser. Og det er ikke nødvendigvis de fine stemningsbildene og solnedgangene, men like gjerne en gammel folkevogn de har sett på vegen, eller en klovn fra sirkus. Og instagrambildene kommer med verdifulle tilskudd fra områder utenfor de tre Mjøsbyene, som vi ellers ikke ville hatt mulighet til å fange opp, sier prosjektleder Monica A. Breiby, og merker seg at folk oftere velger å dele aktivitetene de har deltatt i, enn stedene de har sett. Helt i pakt med hva tidligere forsking viser:; vi husker bedre det vi har gjort enn det vi har sett på.

– Vi ønsker å se regionen gjennom turistenes briller. I høst presenterer vi feltmaterialet for en arbeidsgruppe med representanter fra de lokale destinasjonsselskapene, samt både offentlige og private aktører i reiselivsbransjen.

Sette reiselivet på sporet

Til prosjekt Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet jobbes det også med en undersøkelser på bruken av fritidsboliger på Sjusjøen, kontrastert mot hytter i Renåfjellet i Rendalen. Neste år settes Dovre og Dovrefjell under lupen, samt hyttelivet på Lygnafjellet og Granavollen. Det innsamlede materialet skal spore både offentlig og privat reiselivsnæring til balansert målstyring og utvikling av et bærekraftig reiseliv i regionen, i pakt med både lokalmiljøets og turistenes interesser.

- Aktørene skal sammen jobbe videre for å meisle ut det som kan bli sentral for en framtidig bærekraftig reiselivsutvikling.

– Vil det gi konkrete resultater?

– Det håper vi absolutt det skal gjøre. Vi vil utfordre aktørene til å balansere økonomi, sosiokultur og miljø o et felles mål for hvilken retning reiselivet skal styres i for framtida. Samspillet mellom forskjellige interesser, som turister, hytteeiere og lokalbefolkning er viktig. Hvordan kan man bidra til at et attraktivt sted å besøke også forblir et attraktivt sted for V befolkningen å bo i, for eksempel.

– hvordan tok turistene det, da dere ville se ferieknipsene deres?

– De fleste tok det positivt, men vi merker oss at folk har blitt mer forsiktige med hva de deler, og det er i og for seg positivt. Men rundt halvparten sa ja og delte.

– Hvorfor greier det seg ikke med et vanlig intervju?

– Man kan si en ting og gjøre noe annet. Det fanger vi ikke opp med spørreskjema. I observasjoner er det mulig å få med alle nyanser og interaksjoner mellom folk og steder. Det er ikke sikkert besteforeldrenes versjon av at familien koser seg og turen er sommerens høydepunkt,stemmer helt med bildene deres av gråtende og utslitte barnebarn, smiler forskeren.

. Hvordan gikk det med gjestebøkene?

– I dem skrev folk ned sine tanker og refleksjoner. På Hamar endte boka på turistkontoret, siden vi ble frarådd å sette den ved stupetårnet, av bekymring for at den ikke ville stå i fred der. Vi prøvde den på Hedmarkstoppens utsiktspunkt, men var ikke fornøyde, så den endte på turistkontoret. Det beste stedet viste seg å være fugleobservasjonstårnet i Lillehammer.

– Hvem betaler for gildet?

Prosjektet er finansiert i samarbeid mellom Østlandsforskning, Norsk institutt for naturforskning og Høgskolen i Innlandet. Midlene kommer i hovedsak fra Kompetanse, universitets. og forskingsfondet i Oppland.

– Og lell tar dere Hedmarken med?

– Ja. Vi tenker Mjøsregionen, og det gjør turistene med. De har ikke fokus på fylkesgrenser, og det har ikke prosjektet heller.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.