Alice Beathe Andersgaard (55) ba selv om det, en ansattevegg på kontoret. Flere tusen portretter. De minner henne om jobb nummer en: møte med pasienten.

– Er det noe Sykehuset Innlandet er spesielt dårlig på?

-Eh … Dårlig? Det er jo forskjell på dårlig og noe vi kan bli bedre på. Alt kan jo bli bedre.

– Og om vi snur på problemstillingen, er det alvorlige sykdommer Sykehuset Innlandet kan håndtere bedre enn andre?

– Jeg tror vi er bra stilt til å behandle pasienter uansett hvor i området man bor. Og vi er gode på strålebehandling. Utenfor Oslo er det kun Sørlandet og vi som gjør denne jobben i Helse Sør-Øst. Og innenfor psykisk helsevern er Sykehuset Innlandet flinke til å behandle pasienter uten bruk av tvang.

– Du ble valgt foran Sylvia Brustad, som var helse- og omsorgsminister i perioden 2005–2008. Hva tenker du om det, at du ble foretrukket framfor en med erfaring fra nasjonens høyeste posisjon innenfor fagområdet?

– Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det. Styret tenkte vel at vi har ulik kompetanse, og jeg har den kompetansen som trengs akkurat nå.

– Hva tenker du er din sterkeste side?

– Jeg har vel jobbet med det meste innen helsevesenet, ja, jeg har vel gjort alt, tenker jeg. Fem år i en lederstilling i Helse Sør-Øst har lært meg mye om kvalitet og kvalitetsforbedring, og som lege har jeg alltid likt pasientbehandling.

– Hva tenker du er din svakeste side?

– Jeg er nok litt utålmodig, ønsker at ting skal skje fort – men jeg må tillate at prosesser tar tid.

– Lite sykehus nær deg, eller et større sykehus med bedre kompetanse litt lenger unna?

– Støtter jeg meg til brukerne, så reiser de gjerne dit kompetansen finnes. Samtidig er det viktig at kompetansen er god uansett om det er et lite eller et stort sykehus.

– Din forgjenger var klar på at han ønsket seg et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Deler du hans oppfatning?

– Morten (Lang Ree red.anm.) hadde en klar anbefaling. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg kan tillate meg å vente, til rapportene er presentert og at de har vært ute på høring.

– Men på et tidspunkt må du ta en avgjørelse?

– Ja, selvfølgelig. Jeg skal gi en anbefaling til styret.

– Hvorfor er det så betent, at plasseringen er viktigere enn å forenes om et hovedsykehus?

– Jeg vet ikke helt hva jeg svare, men jeg forstår jo at plassering er viktig. Det handler om så mange ting; som arbeidsplasser, som reise, som ressurser. Og selvfølgelig hadde jeg ønsket at diskusjonen i større grad hadde handlet om innhold.

– Mange opplever prosessen med hovedsykehus som utmattende og uten reell oppslutning. Hva kan du gjøre for at vi skal tro på dette prosjektet?

– Det er viktig at vi fullfører prosessen og tar en beslutning, slik at vi har det store bildet klart foran oss. Slik vil vi ha noe å gå etter.

– Men hva kan du gjøre for at vi skal tro på at jobben gjøres?

– Jeg er nødt til å høre hva alle mener, slik at jeg kan gi en god anbefaling til styret – og ikke minst sørge for at det er oppslutning om vedtaket. Jeg er engasjert, genuint interessert – og det er viktig at jeg får dette til å smitte. Vi er ti tusen ansatte. Det er viktig at dette ikke blir utmattende, men at alle er engasjerte. 

– Styreleder Anne Enger har beskrevet jobben din som «den mest krevende i Innlandet». Hva tenker du om det?

– Det er mange ansatte, det er et stort budsjett, det angår mange – og alle skal få lov til å mene noe om hvordan vi organiserer helsevesenet. Alle ønsker jo det beste for seg og sine, og det forstår jeg.

– Føler du på det?

– Ja, det gjør jeg

– Dine avgjørelser innvirker på mange enkeltpersoners skjebne. Er det noe du tenker på?

– Absolutt. Det er vanskeligere å ta en avgjørelse når man ser et menneske i øynene, det er større distanse som leder – men forståelsen er den samme. Viktigst er møte med pasienten, hver dag – og det skal vi legge best mulig til rette for. De som møter pasientene må føle seg beredt til å stå der.

– I dine mange år i betydelige posisjoner i norsk helsevesen, er det noe du angrer?

– Ja. Det er alltid noe som kunne vært gjort annerledes. Det vil alltid være situasjoner vi helst ville vært foruten, vurderinger som i ettertid burde vært gjort annerledes. 

– Har du tatt avgjørelser, ja, som rett og slett har forkortet menneskers liv?

– Når en har jobbet lenge som kliniker, så klart er det det. Det er den tyngste delen av å være pasientnær. Og … Når vi har fasiten, så er det jo lettere å se hva som burde vært gjort.

– Hva er den største utfordringen for Sykehuset Innlandet i dag?

– Det er å få til en ny sykehusstruktur, men med en god pasientbehandling på vegen.

– Jeg mener å ha lest at Sykehuset Innlandet skal gå med 50 millioner i overskudd. Hvorfor er det nødvendig at en slik samfunnstjeneste må gå med overskudd?

– Det som kalles et overskudd er ikke et overskudd, men midler/penger til nødvendige investeringer. Når Hamar og Elverum går med overskudd, så har de penger til å investere i eksempelvis det medisintekniske utstyret som trengs.

Fakta

Alice Beathe Andersgaard

Født: 1961

Oppvokst: Grünerløkka, Oslo

Bor: Gjøvik

Familie: Gift, to barn 

Yrke: Administrerende direktør Sykehuset Innlandet

Aktiviteter: Går i skogen med hundene

Feriesteder: Hytta, Yddin, Øystre Slidre

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.