I morgentimene var det 18 minusgrader på Kvarstadsetra i Åstdalen. Selv om sola titter fram og får det til å dryppe fra takene, er det fortsatt enorme snømengder på Hedmarksvidda.

– Jeg tror vi skal være forberedt på en storflom ala 1995. Jeg hører NVE snakke om hundreårsflom. Kommer det bråvarme og nedbør de neste ukene blir det storflom, sier oppsynsmann Berg i Pihl.

Han har jobbet i fjellet en mannsalder og kjenner «lusa på gangen». I fjellet kan en flom gjøre fjellveger uframkommelige og ødelegge bruer. De store elvene Åsta og Brumunda vil samle enorme vannmengder på sin ferd mot Glomma og Mjøsa.

1,71 METER PÅ STORÅSEN

Det er målt 171 centimeters snødybde på meteorologisk institutts værstasjon på Storåsen på Sjusjøen. På Ljøsheim og Grunnåsen kan det fortsatt være opp mot to meter snø på utsatte steder.

Dette bekreftes av fjellkrodriver Tonje Liljedahl på Hygga på Ljøsheim.

– Det har knapt smeltet snø siden starten av påsken. Iskalde netter, mer snø og ganske kjølige dager gjør at smeltingen går sakte. Jeg tror vi får en reprise på 95-flommen i vassdrag og i Mjøsa. Vi tok over driften av Hygga i 2014 og den gang var det også flom som skapte problemer i fjellet. Men nå ser det verre ut, mener Liljedahl.

Hun minner om at det var betydelig mindre snø i fjellet i fjor, men selv da ble det store ødeleggelser på veger og bruer.

– Jeg regner med at hyttefolk vil gå på ski fram til 17. mai-buffeten vår på nasjonaldagen, sier Liljedahl.

Større fare sier NVE

– På grunn av årets snømengder er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Sør-Norge, sier hydrolog og flomvarsler i NVE, Inger Karin Engen.

Dette gjelder for de store elvene østafjells som drenerer fjellområder i Sør-Norge.

– Lavereliggende områder under 5–600 m.o.h.på Sør- og Østlandet er også utsatt i år på grunn av spesielt mye snø i forhold til normalt. NVE oppfordrer derfor både beredskapsapparatet lokalt og publikum – i første omgang i lavereliggende områder – om å gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser der det ikke allerede er gjort, sier Engen.

Medfører skader

I de store vassdragene på Østlandet 30–60 prosent sannsynlighet for vårflom på oransje nivå, det vil si en flom som kan medføre alvorlige skader, fortsetter Engen.

Engen understreker at vårflom er et årlig fenomen i store deler av landet. Akkurat hvor stor vårflommen blir er helt avhengig av været framover.

– Blir det en vår med moderat varme og lite nedbør, får vi en ganske normal vårflom, selv der det er uvanlig mye snø. Året 1988 er et godt eksempel på det. Da var det litt mer snø østafjells enn det er nå, men moderat varme og lite nedbør førte til en helt ordinær vårflom uten spesielle problemer, forklarer hun

Hvis det derimot skulle bli mye nedbør kombinert med varme, vil det bli uvanlig stor flom. 1995 er eksempel på et slikt år. Da var det også mer snø enn normalt, i likhet med 1988. Mye nedbør sammen med varme førte til svært stor flom i mai/juni med omfattende skader, spesielt i de store vassdragene østafjells, påpeker Engen.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.