Det er en seier i seg selv at 42-åringen lørdag snører på seg joggeskoene og tar en etappe for Transplantertes Idrettsforening under årets utgave av den tradisjonsrike stafetten. De siste tjue årene har hun mer eller mindre vært konstant syk.

– Det er et under at jeg lever. Jeg føler at jeg minst har vært nær døden tre ganger, forteller Eva-Beate Galgum.

– veldig glad i livet

For vallsetingen har på et halvt liv opplevd mer av de vonde sidene ved livet enn en familie vil gjøre på en generasjon. Hun har også fått ny beinmarg og har totalt vært igjennom sju store operasjoner. På grunn av sterk strålebehandling kollapset lungene. Resten av levetiden må hun derfor gå på medisiner som svekker immunforsvaret. Gjør hun ikke det, vil kroppen støte fra seg de transplanterte lungene.

I tillegg døde også begge foreldre tidlig som en følge av kreftsykdom. Men Galgum har aldri lagt seg ned for å gi opp.

– Jeg er veldig glad i livet, så jeg har vært flink til å se muligheter. Den innstillingen har nok reddet med både psykisk og fysisk, forteller tobarnsmoren.

motivert av barna

Selv ikke når hun måtte gå med oksygenslange døgnet rundt, eller var lenket fast til rullestol, la hun begrensninger på sitt eget liv. Barna har hele tiden vært en stor motivasjon.

– De har vært motivasjon nummer én for å holde seg på beina. Har jeg en dårlig dag, tar man seg sammen for deres skyld.

Hun har lært å nyte de små øyeblikkene, og føler, på tross av at de to siste tiårene har vært en lang kamp, at hun ikke har gått glipp av noe.

– Selv når jeg satt i rullestol reiste vi land og strand rundt med barna.

– ta praten

42-åringen er også aktiv i kreftforeningen, men til helga står et annet hjertebarn i sentrum. Behovet for organdonorer er stort, og mange dør i kø mens de venter på organer. Galgum oppfordrer alle til å ta en prat med sine nærmeste før det er for sent. Selv er hun evig takknemlig overfor familien til den avdøde som ga henne et lengre liv.

HER kan du lese en annen meget sterk historie om en annen Stange-kvinne som snakker varmt for organdonasjon - etter at mannen døde.

– Når folk flest blir spurt, sier de som regel ja. Men når pårørende blir spurt i en kritisk situasjon, sier de som regel nei. Det er kjempeviktig at man har tatt denne praten på forhånd, sier Galgum, som ser fram til å løpe for en sak hun brenner for.

– Jeg er ganske sta, så jeg skal klare å løpe deler av etappen. Men for meg er det stort bare å få være med på noe.

Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.