• DÅRLIGE TALL: Erik Ringnes (t.v.) og Aasa Gjestvang studerer tallene som viser at elevene i Hedmark gjør det dårlig i grunnskolen.

I verkstedhallen på Hamar katedralskole har gjengen HA møter fra VG1 teknikk og industriell produksjon forskjellige historier om hvor seriøst de tok skolearbeidet på ungdomsskolen.

– Jeg tok ikke skolen seriøst, og hadde ett år over 60 dager fravær, forteller Jon-Reidar Farberg (20).

mye teori kan bli kjedelig

Klassekamerat Nicolay Evensen Westby (16) var på sin side tidlig fokusert på å legge ned en jevn innsats.

– Jeg tenkte mye på det, også før jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg har hatt en drøm om å bli bilmekaniker siden jeg var liten, og det skal jeg oppnå, forteller Westby.

Felles er at de stortrives der de er nå. Teorifagene, som matte og norsk, er også organisert slik at de skal gjenspeile utdanningsprogrammet elevene har valgt.

– På ungdomsskolen er det nok for mye teori for mange. Jeg liker å drive med praktiske fag. Å sitte åtte timer med teori kan bli kjedelig for mange, mener Farberg.

– Hadde ungdommene fått flere valg på ungdomsskolen, hadde de nok blitt mer motivert, tror 20-åringen.

Henriette Mathiesen Myrbakken har en enkel beskjed til sine yngre medborgere:

– Gjør det bra på ungdomsskolen. Hvis man ikke har det snittet man trenger, kommer man ikke inn der man vil, sier 16-åringen.

alt går ikke bra i Hedmark

For det var både positive og negative nyheter da Hedmark fylkeskommune la fram sin tilstandsrapport for videregående opplæring på Hamar katedralskole mandag.

Tallene, både om man ser konkret på fjoråret og i et femårsperspektiv, viser at Hedmark fylkeskommune har lyktes i å få flere gjennom videregående skole.

Men nå ropes det varsku om det faglige nivået elevene har med seg fra grunnskolen. I snitt er elevene som kommer fra ungdomsskolene i Hedmark, målt i grunnskolepoeng, tredje dårligst i landet på fylkesnivå. I Hedmark er snittet 0,8 poeng bak det nasjonale snittet.

– Det nytter ikke å si at alt går så bra i Hedmark, for det gjør ikke det. Vi er på landsgjennomsnittet på dem som fullfører videregående, men det er en nøkkel å få bedre grunnskoleresultater, konkluderer fylkesråd for utdanning, Aasa Gjestvang (Sp).

– veldig alvorlig

– Hvor alvorlig er dette?

– Det er veldig alvorlig. Statistikken viser at om man kommer inn i videregående med et snitt på 3,5 eller lavere, så er sjansen for å fullføre minimal, sier Gjestvang, og understreker betydningen av å fullføre:

– Det å fullføre videregående skole er statistisk sett nøkkelen til et godt liv. Hvis man ikke lykkes, får man ikke jobb og det vil påvirke hele livet, sier hun.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00