• KLAR BESKJED FOTO: Privat

Tirsdag ettermiddag ble det brudd mellom bøndenes organisasjoner og regjeringen i jordbruksforhandlingene.

For å markere dette, kjørte nestleder Lars Opsal jr. i Hedmark Bondelag og leder i Stange Bondelag Thor Ludvig Løken rundt i Hamars gater med traktorer med bannere.

Misnøye

Følget var både godt hørbart og godt synlig. Bøndene vil tydelig markere sin misnøye med regjeringens siste tilbud til bøndene.

Opsal jr. sier til HA at de er frustrerte over at staten ikke kom jordbruket i møte.

– Forhandlingene strandet på økonomi og fordeling. Staten ønsket en omfordeling som gikk kraftig utover Hedmarken denne gangen, og det kunne vi ikke godta, sier Opsal.

Planlegger aksjoner

Bondelaget planlegger nå flere aksjoner så snart 17. mai-feiringen er over.

– Det kan forventes aksjoner utover i uka, sier Opsal, som ikke nå vil være konkret på hvilke aksjoner det er snakk om, utover at de vil merkes.

Statens siste tilbud til bøndene går nå over til Stortinget, som enten kan bifalle tilbudet eller gjøre endringer på det. Ifølge tradisjonen bruker ikke Stortinget å gjøre store endringer, men det er valgår i år, og Stortinget har nettopp vedtatt den nye landbruksmeldingen, som gjør at bøndene har forhåpninger.

- Regjeringa viser ingen vilje til å satse på landbruket, og følger ikke opp Stortingets landbrukspolitikk. Vi kan ikke skrive under på en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag i en pressemelding.

Jordbruket har forhandla med staten siden tirsdag 9.mai, og tirsdag varsla jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.

Dagen før årets jordbruksforhandlinger starta, vedtok Stortinget en ny landbrukspolitikk med hovedmål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Stortinget vedtok også et mål om å redusere inntektsgapet mellom landbruket og andre yrkesgrupper.

- Regjeringa svarte med å tilby landbruket en lavere inntektsvekst enn andre grupper. De viste ikke en vilje til å møte oss på dette punktet i forhandlingene, og da var det ikke mulig å bli enige om en jordbruksavtale, sier Lars Petter Bartnes.

- Norges Bondelag kan ikke skrive under en jordbruksavtale som bidrar til å svekke norsk matproduksjon. Når regjeringa tar penger fra en bonde og gir til en annen, eller flytter midler mellom ulike deler av landet, er det ikke ei satsing på landbruket. Det gir bare større uforutsigbarhet for flere, og svarer ikke på Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser, understreker han.

- Staten svarer heller ikke godt nok på jordbrukets krav om å satse særlig på de små og mellomstore gårdene. Fordelinga som er foreslått er langt fra nok til å gi et løft til mangfoldet i norsk landbruk. Norsk landbruk trenger ei satsing som forhindrer at mer jord går ut av drift, og det har ikke regjeringa vært villig til å gi, sier Lars Petter Bartnes.

Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa videre til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2017. 

 

 

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00