24. juni omtalte HA hvordan boksetalentet Navid Ahadi har gjort seg bemerket etter at han i fjor høst kom til Norge som flyktning. Ahadi var den gangen i full trening for å utnytte det store talentet i bokseringen.

Denne uken er stemningen en helt annen. Vi befinner oss på et trangt rom i en brakkerigg på Ormseter. Her møter vi en engstelig Ahadi som nettopp har fått brev fra UDI om at asylsøknaden hans er avslått. Han har fått tildelt en advokat, og har anledning til å klage på vedtaket. Sjansen for å vinne fram er likevel liten. Prosentandelen afghanere som får endelig avslag er høy. Så høy at Ahadi frykter for livet sitt.

– Jeg kommer til å bli pågrepet og drept med en gang jeg kommer til Afghanistan, sier han.

Kameraten ble drept

På gulvet ligger to bilder av Ahadis boksekamerat fra oppveksten. På det ene bildet poserer den unge mannen med bokseklær og pokal. På det andre bildet ligger han død og forslått i en kiste.

– Han klarte ikke å flykte. Dette er skjebnen som venter meg hvis jeg returnerer, sier Ahadi.

18-åringen forteller om søvnløshet og konstant frykt siden han fikk avslagsbrevet på tirsdag. Nå benytter han dagene til hardtrening for å slå vekk sorgene.

– Jeg trener boksing to ganger om dagen. På kvelden er jeg så utslitt at jeg klarer å sove, sier han.

Kjemper for bokseeleven

Ole Petter Westereng har det siste året vært en viktig støttespiller for Ahadi. Gjennom Hamar bokseklubb har Westereng bidratt til å utvikle den unge afghanerens talent. Nå er treneren fortvilet.

– Dette er en opprørende situasjon. Forholdene i Afghanistan har blitt betraktelig verre. I dag er jeg ikke stolt over å være norsk; ikke i det hele tatt, sier han.

Westereng beskriver den unge eleven som 100 prosent ærlig og helt til å stole på.

– Hvis ikke engang Navid har krav på beskyttelse, da kan det ikke være mange andre som har det. Jeg er veldig bekymret.

Westereng beskriver Ahadi som et stort talent. I høst vant 18-åringen sin første rekruttkamp.

– Han kan nå ordentlig langt. Han har en ekstrem tøffhet. Boksingen er likevel bare en parentes oppi det som skjer nå, sier han.

Westereng vil fortsette å kjempe for elevens framtid i Norge.

– Vi skal rope så høyt vi kan, så lenge vi kan. Jeg har ingen planer om å la dette forbigå i stillhet. Jeg skal koble inn alle som kan hjelpe oss med det juridiske, sier han.

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00