Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2016/2017 var 85 prosent. Dette er det høyeste tallet som noensinne er målt i den videregående opplæringen i Hedmark.

– Hedmark er nå et foregangsfylke innen utdanning! I hver enkelt skole, og hvert enkelt klasserom er det fullt trøkk på resultater, og lærerne følger ekstra godt med. Er det noen som sliter, som har for høyt fravær? Da tenker de «deg skal vi ikke slippe», sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

Fått faglig påfyll

Skoleforskeren har fulgt arbeidet i Hedmark i mange år. Selv bor han i Hamar, men Nordahl jobber også i andre deler av landet, og ser at Hedmark skiller seg meget positivt ut.

– De har satset på kompetanseheving av lærere, og det har resultert i en kultur for å spørre «hva er det vi driver med», og gjerne gjøre mer av det som virker. Systematisk lederutvikling av rektorer er en annen årsak. Tradisjonelt har videregående opplæring vært et utdanningssystem der lærerne har hatt mye frihet. I det gamle gymnaset gjorde lektorene stort sett som de ville. Nå mener vi at videregående opplæring trenger tydelig ledelse, sier Nordahl.

Skole i stedet for Nav

Han håper Hedmark vil fortsette arbeidet, og få enda flere unge gjennom videregående skole.

– Det handler om å sørge for at elever trives og har det bra, og lærer. Fortsatt er det for mange som detter ut, og for dem har det store konsekvenser. Vi er et kompetansesamfunn, og det er nesten ingen som får jobb med bare grunnskole, sier Nordahl.

Han syns det er skremmende å se hvor mange av de unge som dropper ut av videregående skole, som ender på Nav.

Fornøyd fylkesråd

Fylkesråd for utdanning, Aasa Gjestvang, forsikrer at jobben for å redusere «dropout» fortsetter for fullt.

– I Hedmark er de det bred politisk enighet om dette. For ti år sida hadde vi samling i bånn, og nå ser vi endelig resultater etter et veldig langsiktig og målrettet arbeid. Det ligger mye jobb bak noen små forbedringer på denne statistikken, sier Gjestvang.

I skoleåret 2015/2016 fullførte 83,4 prosent av elevene. Året før var andelen 82,3 prosent.

Elevfraværet stuper

Elevfraværet i Hedmarks videregående skoler var 4,4 prosent siste skoleår. Det er en reduksjon på tre prosentpoeng fra året før.

Den kraftige nedgangen i fraværet fra 7,4 prosent, til 4,4 prosent siste skoleår, må sees i sammenheng med felles nasjonal fraværsgrense som ble innført høsten 2016.

– Fraværet var på veg ned også året før. Vi har jobbet med dette lenge. Fraværet er det første bedriftene ser på, om du skal ha en læreplass, og når du søker en jobb senere, sier elevombud Brede Skogbakken.

Han snakker ikke bare med elevene om fravær, men tar det også opp på foreldremøter.

– Det er viktig at foreldrene følger med på fraværet til ungene sine. På videregående skole får elevene mer frihet, men det er ikke alle som er modne for å ta dette ansvaret, så jeg ber foreldre om å ikke slippe helt taket, men fortsatt stille krav, og være en samtalepartner, sier Skogbakken.  

Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00