Odvar Nordli (1927-2018)

Kornmoglansen er lyset fra lyn langt borte på himmelen
seine høstkvelder. Du hører ikke torden. Du ser bare lys. Odvar Nordli skriver
sjøl fra 1930-tallet og sin barndom i boka «Vi så kornmoglansen: om drøm og
hverdag» at

 

« i guttefantasien var kornmoflammen noe som
fortalte om det nye som sprengte seg fram. Det lyste opp i høstkvelden.»

 

Han beskriver videre det som er så typisk for
hans politiske virke: To arbeidsgutter på veg hjem etter en hard arbeidsdag i
potetåkeren i et klassedelt samfunn. Han trekker linjer til de politiske
utfordringer rundt gutta: lønn som fortjent, dele godene, sjøleid jord, skolegang,
alderstrygd, krig i Spania og kampen mot fascismen i Italia og Tyskland. I lyset av kornmoglansen er det forståelig at han ga uttrykk for å ha «medfødt angst for arbeidsledighet».

 

En av gutta er gjerne han sjøl. Han kunne frese. «Var en vaksin nok til å slite hele dagen i potetåkeren, var en også mann for å banne.» Han så noe nytt sprengte seg fram; og tok del i det. Som lokalpolitiker, partitillitsvalgt, stortingsrepresentant, statsråd, fylkesmann
og statsminister. Joda han freste, men like bak; mye lunhet og humor. Når
merittlistene i disse dager skrives om Odvar ville han nok sitert den tidligere
ordføreren fra Stange som i en hyllest til Odvar uttrykte; «men ordfører i
Stange vart du ældri».  


Uansett;
vandringen i livet er nå over. Vi i Hedmark Arbeiderparti takker for utrettelig
og enorm innsats, kameratskap og støtte. Vi bøyer våre hoder.

Han brukte tid på å gi oss glød. Jeg følte det
som ungdomskoleelev på besøk på statsministerens kontor på 70-tallet: Ruvende
politisk og fysisk dobbelt så stor: men blikk og forståelse for nervøs gjest.
Ja, litt slik som AUFeren Amund Rotbakken Gundersen skrev på Facebook forleden
om samtalen de to tilfeldigvis hadde noen år tilbake: 

«På en benk utenfor et årsmøte i Hedmark
Arbeiderparti for noen år siden satt en eldre herremann seg ned ved siden av
meg. Han presenterte seg bare som Odvar, ikke noe mer ikke noe mindre.

I det som må ha vært over en times lang prat  på denne benken sammen med
denne mannen, utveksla vi mange erfaringer. Om små ting som elgen og
Hedmarksskogen, til større ting som statsministerverv og internasjonale
relasjoner. Han som en av Arbeiderpartiets største kjemper og beste
statsministere og jeg som en helt vanlig AUFer med et fylkesstyreverv. Det var
noe med likestillingen på denne benken. Han og jeg. Side om side, som
likemenn.»

Slik var han.

Han hadde vilje til å endre.

I sjukehusdebatten konstaterte han avvæpnende i lokaliseringsstridigheter at «det er bedre å bli
frisk på Gjøvik enn å dø på Hamar». Han så på betydningen av politikken for
enkeltmenneskene. Gjorde politikken lokal fra alle posisjoner. Det var jo
befriende med en bauta og læremester som tok kontakt i Justisdepartementet der
jeg som statsråd svettet over en rekke lovforslag. Han var opptatt av den nye
loven om tomtefeste, og bemerka tørt: « Du, Knut; går det ikke an at alle lover
i Norge har en siste paragraf som kan lyde: «For øvrig er det ikke forbudt å
bruke sunn fornuft»».

 

Ved Odvars bortgang stopper vi opp: vi trenger
flere av hans kaliber. En representant for politikken som hadde egenskaper vi
ofte savner i dag; en grunnleggende ideologisk kraft, refleksjon, sikkerhet og
slett ikke allergi for endring av det bestående. En politisk håndverker. Derfor
savner vi ham og sørger.

Han stod i 70-tallets sterke sosialdemokratiske vinder og reformerte. Loven om selvbestemt
abort, sjukelønnsordningen og opprettelse av den 200 mils økonomiske havsonen. Han
forlenget det klassiske norske sosialdemokratiet inn i en tid som ville ha
større individuelt spillerom og flere markedsløsninger. Han ville som eldre
«ikke ut på anbud», og ga norske barn i fattigdom en stemme.

Det går en rød tråd gjennom livet hans: Alltid stille opp for de som trenger det. Aldri glemme
hvor man kommer fra. De med sterkest rygg, skal bære den tyngste børa. Han var
hedmarkingen og internasjonalisten som ble Norges statsminister. Vi vet at han
elsket Hedmark og Innlandet. I dette «Morgenlandet» som han kalte det, fant han
lykken i livet: “Kaffevarme ved et fiskevann, en vårdag langt inne i
hedmarksskogene. Her er jeg i nærheten av noe jeg vil kalle lykke.”

 

Det var stille, og ikke så mye mer å si når jeg traff Odvar på sjukehjemmet før
jul. Vi holdt hverandre i hånda. Det ble sagt takk. Han fortjente å ha det godt
nå. Han svarte at «alle har fortjent å ha det godt». Det sier alt.   

Vi så etter kornmoglansen. Vi hører ikke tordenet; vi ser bare lys.

.

.

Knut Storberget, leder i Hedmark
Arbeiderparti

 



Klikk for kommentarer
Hva synes du? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver. Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.
Facebook-kommentarer:

HA-redaksjonen overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl 08 og 22. På natten er det stengt for kommentering.

Vi fjerner automatisk kommentarer med obskøne ord, definert av våre moderatorer. Innlegg som rapporteres som misbruk eller spam blir vurdert av Facebooks moderatorer, og skjules automatisk for den som rapporterer.


Dersom du bryter våre debattregler, kan vi gjøre følgende:
  • Slette kommentaren din
  • Utestenge deg

Vi har ikke redaktøransvar for kommentarer som er fjernet fra offentligheten, og som kun er synlige for din private og lukkede vennekrets. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at du som skriver et innlegg vil være personlig ansvarlig for innholdet enten dette fremsettes på våre nettsider eller overfor ditt eget lukkede nettverk med Facebook-venner. Våre journalister og moderatorer vil ikke begrunne verken fjerning av kommentarer eller utestengning av profiler, utover at det skyldes enten brudd på retningslinjene for moderering slik de fremkommer i toppen av alle kommentarfelt, eller avsløring av falske profiler.