Dersom miljøminister Vidar Helgesen (H) gir klarsignal, starter jakten 2. januar. Innen det må departementet blant annet avgjøre om kvoten er stor nok til å få bestanden ned til ønsket nivå. Forskningsprosjektet Skandulv sier den samlede norske kvoten på 47 dyr ikke truer den skandinaviske ulvestammen. Likevel forberedes jegerne på at det kan komme protester, skriver Nationen.

– Aktivister vil vi kunne regne med. Vi vil opptre mest mulig konfliktdempende, sier fylkesleder Knut Arne Gjems i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) i Hedmark. Han vil ikke ha situasjoner som kan fremstilles som at væpnede jegere har opptrådt truende.

– Vi snur ryggen til og byr på en kaffekopp isteden, sier han.

Natur og Ungdom har så langt ikke vurdert å bruke sivil ulydighet for å stanse ulvejakten.

– Vi har deltatt i underskriftskampanjen mot jakten og satser på at Klima- og miljødepartementet vil stoppe den, sier leder Ingrid Skjoldvær.

Planleggingen før årets ulvejakt har vært omfattende, og den siste tiden har Gjems vært med på møter med politiet, Fylkesmannen, grunneiere og jegere.

– Vi har rundt 300 aktive jegere. Målet er ikke å ha flest mulig jegere, men å holde antallet på et håndterlig nivå. 

73 ulver

Vinterens overvåking av ulv er i full gang og så langt i vinter er det påvist til sammen 69-73 ulver i Norge og i grenserevir. Minst fire ulvekull er født i helnorske revir i år, viser en ny foreløpig statusrapport fra Rovdata.

Overvåkingsperioden på ulv i Skandinavia er fra 1. oktober til 31. mars hvert år og feltarbeidet pågår nå for fullt i både Norge og Sverige. Det er imidlertid for tidlig i overvåkingsperioden til å kunne gi noen endelige konklusjoner om antall ulvekull og ulver i Norge.

Høgskolen i Hedmark har på oppdrag fra Rovdata sammenstilt det som til nå er dokumentert og kartlagt om ulvens status i Norge vinteren 2016-2017.

4 helnorske ulvekull

– Det er så langt i vinter påvist årsvalper i de fire helnorske revirene Osdalen, Julussa, Letjenna og Slettås, alle i Hedmark fylke. De to siste er innenfor ulvesonen, mens Osdalen hittil i vinter kun er registrert utenfor. Julussaflokken har de siste årene brukt et areal som er jevnt fordelt innenfor og utenfor sonen. I tillegg er det påvist ulvekull i Varåa, som dekker areal på begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. I Aurskogreviret er det også påvist yngling, men det er foreløpig usikkert om dette reviret er helnorsk eller et grenserevir, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Det gjenstår fortsatt å gjøre opp status i flere ulverevir i løpet av denne vinteren. I Skillingmarkreviret som i fjor berørte deler av Østfold, Akershus og Hedmark er det påvist en ulveflokk på sju individer. Revirene Mangen og Flisdalen, hvor det ble påvist ulvekull i fjor, er status i år foreløpig høyst uklar. I Østmarkareviret, like utenfor Oslo, er det foreløpig kun påvist ei enslig tispe, som ble født i reviret i fjor. Tispa i Hobølreviret som har gått alene der i et par år har muligens fått seg partner, men det er foreløpig uavklart.

Forskerne forventer at det vil bli registrert flere ulveflokker i grenserevir utover vinteren.

Flest ulver i ulvesonen

Når de seks ulvene som er kjent avlivet fram til 15. desember er blir trukket fra, er det foreløpig registrert 63-67 ulver her til lands i vinter, hvorav 39-41 ulver med helnorsk tilhold.

– Nesten alle ulver er konsentrert i ulvesonen. Av enslige ulver som ikke er felt ved lisensjakt er kun 1-2 enslige så langt i vinter kjent utenfor ulvesonen i Norge, forteller Petter Wabakken, prosjektleder hos Høgskolen i Hedmark.

Ledertispa ikke funnet

Foreløpig er det dokumentert intakte lederpar i Slettås, Letjenna og Osdalen, mens ledertispa i Julussa, som har ynglet seks år på rad i reviret ikke er påvist i høst. Dette til tross for analyse av 51 DNA-prøver.

– Julussatispa var avkom etter den finskrussiske immigranten som ynglet tre ganger i Kynna i 2008-2010, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.



Kommentarfeltet er stengt mellom 22:00 og 08:00